Vi befinner oss i en turbulent tid i verden, og eksistensgrunnlaget i Europa var liten. Mange europeere fant det vanskelig å leve i sine hjemland, og så etter en mulighet for å komme seg ut av elendigheten med fattigdom og sult.
For oss i Skandinavia, så var Norge en del av Sverige og den industrielle revolusjon var på full fremmasj. Særlig gjaldt dette Sverige, da det var her storkapitalen var. Mange flyttet til storbyene for å få jobb, men enda bodde flesteparten av menneskene i Norge og Sverige på landsbygda. Samtidig i begge land opplevde vi en befolkningseksplosjon som gjorde det vanskelig å overleve på de små bruk og torp rundt om. Historier om Amerika florerte i aviser og på leppene om hvor stort og fruktbart det var "over there".
Mange tenkte: " Det må da være bedre der enn vi har det her ?", og pakket det lille de hadde for overfart til det forgjette land.
Fra folketelling for hele USA i 1850, så viser den at det var 32.000 nordmenn bosatt der. For å vise den dramatiske økningen i overfart, så viser en folketelling i staten Wisconsin i 1860 det var 32.500 nordmenn bosatt kun i denne staten. Mesteparten utvandret fra landsbygda, og var bønder, fiskere og håndverkere.
Les mer om norsk utvandring fra A til Å på Nasjonal Bibelioteket
De fleste av oss skandinaver bosatte seg i Nordstatene, og disse var Minnesota, Wisconsin, Mitchigan, Montana, Sør og Nord-Dakota. Noen ble også igjen i øst,da særlig i New York der de hadde kommet i land via Ellis Island.
Av bosettinger i Sørstatene vet vi mindre om, men jeg vet det var ved befolkningstellingen i 1860 564 nordmenn bosatt i Texas.
Under selve borgerkrigen kom det frem en styrke kalt "Scandinavian Guards" i New Orleans, så det må også ha vært et skandinavisk samfunn i staten Louisiana. Hvor mange dette var er uvisst.
Av egen opplevelse, så vet jeg det er to forsteder til Miami som er oppkalt etter svenske og danske bosettere, men om disse var bosatt der før og under borgerkrigen er også uvisst.
Det er viktig å få med dette for å vise bakgrunnen til de fleste skandinaver kjempet på Unionsiden, men også vi finner noen på Sørstatsiden.
Det ligger jo kortene de fleste kjempet på bakgrunn av hvor de bodde, og ikke av "overbevisningsgrunner" mot eller for slaveriet. Slaveriet var en uinnvidd del for skandinaver generelt, da vi ikke hadde slaver i Skandinavia i noen utstrekning.
