Vi befinner oss i en tid der kvinnekampen ikke akkurat var på saksorden, og kjønnsrollene var tradisjonelle. Menn skulle fø familien og forsvare landet, mens kvinner skulle ta vare på hjemmet og oppdra barna. Nå var det endel kvinner som under krigen ikke fulgte dette mønstret, men tok på seg andre oppgaver i tillegg.
Etter borgerkrigen, så kom det frem ca 1600 kvinner gjorde tjeneste på en eller annen måte for den saken de trodde på. Alle som tok del gjorde dette helt frivillig og uten helt å ane hvilke konsekvenser dette kunne innebære.
Det skulle vise seg de hadde tatt på seg mange forskjellige roller, og mange av disse var av natur ganske så utrolige i flere tilfeller.
Kvinner i krig: i barmhjertighetens tjeneste
Det område de fleste kvinner skulle gjøre en innsats, var innen sanitet. Dette gav i ettertid grunnlaget for bl.a Det Amerikanske Røde Kors.
For oss menn er det jo naturlig å finne sykesøstre på hospitaler i dag, men på denne tiden var det ikke naturlig å finne kvinner ved feltsykehus.
Helsetjenesten fikk sitt store gjennombrudd for kvinnene under borgerkrigen, og de skulle gjøre en uvurdelig innsats for alle sårede soldater under hele konflikten.
Kvinner i krig: i spionens tjeneste
Det andre store området kvinner skulle gjøre en stor innsats, var som spioner. Her finner vi veldig mange på begge sider av konflikten, og flere hadde avgjørende betydning for utfallet av slag. Det mest kjente av disse er nok slaget ved Bull Run.
Kvinner var gode til å innhente informasjon, og en av grunnene var de befant seg hjemme på gårdene rundt om og fikk med seg troppeforflyttninger som partene gjorde. De var også veldig mye brukt som kurerer under krigen, for kvinner ble ikke stoppet og sjekket på samme måte som menn.
For svarte kvinner ble rollen som spion viktig. De fleste i sørstatene anså svarte som " dumme og utvitene ", noe som gav dem fritt innpass til steder de de kanskje ikke skulle ha vært eller overhørt samtaler som var avslørende. Den mest kjente her er barnepiken til presidenten av Konfødersjonen.
Spioner er eget tema, så vi vil komme nærmere inn på forskjellige kvinners innsats under krigen der.
Kvinner i krig: Vivandiere
Siden det ikke var mange kvinner ved fronten, så ble mange "maskoter" i forskjellige regimenter. Disse kvinner ble kalt vivandiere etter deres opprinnelige opphav fra Den Franske Hær på den tiden.
Disse hadde som arbeide å holde moralen oppe når tingene ikke gikk som de skulle, og var sjelesørgere for soldatene. De hadde også praktiske oppgaver som å hente vann og bære frem ammunisjon under kamp. Det var med andre ord ikke en "lett jobb" for en kvinne av det 19 århundre å inneha. Disse ble behandlet som "en av gutta", og fikk betaling på lik linje som andre. For noen ble fristelsen for stor å være blandt så mange menn, noe som gjorde de måtte fratre tjenesten etter en tid.
De fleste som tok denne tjenesten var døtre av høyere offiserer i regimentet, og var "anstendige kvinner". Det var en ære å bli utnevnt som vivandiere for et regiment. Regimenter ble vanligvis opprettet lokalt, så både kvinnen og familien fikk en høyere anseelse i lokalsamfunnet på bakgrunn av en utnevnelse.
Bruken av vivandiere ble gjort på begge sider, og tjenesten fikk etterhvert et mer amerikansk navn, nemlig " Daughters of the Regiment ".
Utbredelsen av vivandiere hadde sitt hovedvirke under 1861 - 62, da det ikke var for mange slag og forflyttninger. I 1863-64 ville General Grant ikke ha noen kvinner i regimentene og la et forbud på praksisen for unionstyrkenes del, mens det fortsatt fantes vivandiere på sørstatssiden.
Kvinner i krig: som vanlig soldat
Det var faktisk endel kvinner som kjempet på lik linje som menn under krigen av forskjellige årsaker. En aktivitet som ble avslørt flere ganger var kvinner som innrullerte seg som menn i hensikt å være nær sin mann under tjenesten.
Andre ville gjøre tjeneste for sitt land, og var meget irritert på hvordan datidens kvinner ble behandlet av menn og myndigheter. Det var jo forbudt for kvinner å tjenestegjøre som soldater på begge sider, så det var ganske så fantasifulle måter kvinner greide å gjøre dette på.
Vel , det skulle ikke være for vanskelig; for selv om det på denne tiden var fysiske legeundersøkelser for å "være kvalifisert", så var ikke dette en undersøkelse der gutta måtte kle av seg for å få godkjent tjeneste. Det var i mange tilfeller slik : " Føler du deg bra ?" - "Ja" svarte soldaten, og hvis ikke legen så noen fysiske skavanker, ble han godkjent.
Når lurer kanskje leseren på om hvordan kvinnene klarte å skjule sitt kjønn under måneder og år i tjeneste ?
Alle kvinnene måtte på en eller annen måte se ut som en mann og en troverdig soldat. Ved innrullering tok kvinnene mannlige navn, klippet håret og anla gange som en mann. Språket tok de opp ettersom de hele tiden var blandt menn.
Siden menn på den tiden vasket seg med klær på og ikke så ofte, var det lett for kvinner å finne en avsidesliggende plass ved en elv for å holde hygienen i sjakk uten å avsløre seg selv.
Når det gjelder en "særlig fremtredende" kvinnedel, så var datidens kvinner ikke utstyrt som Pamela Anderson. For å skjule dette, brukte de bandasjer som de strammet rundt brystkassen. Soldatuniformen på den tiden var også en smule "løs" i fasongen, så det var lett for en kvinne å utgi seg for å være en unggutt med en litt spe bygning med lysere stemme.
Problemet med å sove med menn i teltene var ikke stor, for soldater på denne tiden sov i sine klær. Grunnen for det var det fantes ikke soveposer, så soldater lå på bakken og hadde kun et teppe eller to over seg.
For de kvinner som gjorde tjeneste med sin mann ble mange naturlig nok avslørt når en graviditet var i fremmarsj, noe som er naturlig.
De kvinner som slåss på lik linje med mennene fikk jo oppleve alle de samme hendelsene som en soldat på denne tiden.
Etter slaget ved Gettysburg ble et tilfelle oppdaget da en kvinne ble funnet død kledd som mann i sørstatsrekkene. I våre dager ble en ukjent grav med ni unionsoldater avslørt, og i denne lå det også en kvinnekropp. I andre tilfeller ble de tatt som krigsfange på lik linje med mennene, og avslørte seg selv for å redde skinnet. Disse ble løslatt og sendt både nord og sørover.
Av kjente kvinner som kjempet under krigen er Emma Edmonds aka Franklin Thompson. Hun var opprinnelig canadisk, men dro til USA etter hennes far ville tvangsgifte henne. Hun innrullerte seg i unionshæren, og gjorde tjeneste på feltsykehus og spion utkledd som neger flere ganger ! Hun deseterte etter å ha blitt smittet av malaria, da hun var redd for å bli avslørt. Etter krigen ble desetøranklagen droppet på grunnlag av medsoldaters omtale av henne, og hun fikk tilslutt krigspensjon for sin innsats. Emma Edmonds var med under Bull Run, Blackburn’s Ford, Williamsburg, Anteitam, Fair Oaks, Fredericksburg og Vicksburg.
En annen, på sørstatssiden, var Loreta Velazquez. Hun var opprinnelig av cubansk opprinnelse, men giftet seg i Sørstatene. Mannen hennes ble drept tidlig i krigen, og på bakgrunn av dette ville hun gjøre en innsats for sørstatene. For å ikke bli gjenkjent, dro hun til nabostaten, Arkansas, der hun opprettet sitt eget kompani under sitt alias "Henry T Buford". Hun ble valgt til sjef for kompaniet og ble løytenant. Loreta Velazquez biografi er av flere historikere beskrevet som oppspinn, mens andre mener den er autentisk.
Kvinnenes betydning under og etter krigen
Etter krigen og frem til i dag, så har kvinnenes betydning under borgerkrigen hatt lite fokus. Dette er på vei til å endres da det var under denne tiden ble lagt grunnlag for kvinnenes frigjøring i USA.
Selv om det var få som deltok aktivt med gevær i hånd, så var bidraget desto større bak linjene. Borgerkrigen skulle på en måte gi en mal på hvordan amerikanske kvinner skulle opptre under kommende konflikter USA skulle bli involvert i.
Nå var kanskje betydningen av kvinners innstats mest synlig i sørstatene både under og etter krigen. I sør finner vi kvinner i fabrikker og åkre for å holde hjulene i gang. Akkurat dette skulle gjenta seg, særlig under den andre verdenskrig, da det var kvinnene som stod for mesteparten av krigsproduksjonen i USA.
I oppbygningen etter krigen var det overveldene overskudd av kvinner i sørstatene som gjorde grovarbeidet for å gjenreise økonomien. Sørstatene hadde jo lagt igjen sine menn og sønner på slagmarken.
Siden nordstatene hadde en større mannlig befolkning enn sørstatene, var det få kvinner som tok del i selve krigsproduksjonen og annet tungt arbeide. Det var på andre felt kvinnene i nord gjorde seg mer gjeldene enn i sør,og det var innen pleie og innsamlinger.
Dette gav Amerika den første kvinnelige offiser og de første kvinnelige leger. Mange sanitetsorganisasjoner så også dagens lys, og disse har frem til i dag betydd mye for helseutviklingen i USA.
Fenomenet innsamlinger fikk sin begynnelse og gav viktige bidrag til krigsmateriell og økonomisk støtte til veteraner og etterlatte. Dette har også blitt en del av den amerikanske sjelen, og har fått sitt virke på mange områder innen samfunnet.