Lyden av kanoner i det fjerne

Etter Sumter ble Nordstatene og Sørstatene kastet inn i en forvirringens tid. Lincoln ba om 75.000 frivillige på 90 - dagers tjeneste, og i sør begynte nå lokale stormenn å bygge opp kompanier og regimenter for å møte trusselen fra nord.

Midt under denne tiden meldte noen andre stater seg ut, og Virginia var en av disse. Med Virginia skullle nå Konføderasjonen få noen av de mest markante soldater gjennom hele borgerkrigen. For å nevne noen av disse, General Robert E Lee og den kommende General Stuart. Tapet av Virginia for Unionen skulle bli hardt å fordøye. Hadde staten blitt i Unionen hadde nok krigen blitt forkortet med flere år, for staten hadde mange viktige ressursser som Konføderasjonen nå kunne benytte seg av. Staten hadde industri, store fruktbare områder med mye mat og flere viktige havner, bl.a Norfolk marinebase.

I den nordvestre delen av staten var det mange som ikke var noe særlig glad for at staten hadde meldt seg ut av Unionen. Mange her var selvstendige bønder uten slaver, og var heller ikke noe særlig for slaveri.

Det var i denne delen av Virginia de første landbaserte sammestøt under borgerkrigen skulle skje.

Slaget ved Phillippi 3.juni 1861

Virginia meldte seg ut den 17.april, altså ca 1 uke etter angrepet på Sumter. Det ble viktig for både Unionen og Sørstatene å sikre viktige overganger og områder mot den andre part.

Byen Phillippi ligger ved en av hovedveiene i Virginia, og det hadde blitt bygd broer som en del av denne veien i byen. Med andre ord, så ble plutselig broene et viktig mål å ha kontroll over.

Siden utmeldingen av staten, så hadde styrker fra Sørstatene kontrollert byen. Byens kommanderende var Oberst Porterfield, og han hadde ca 1.000 mann stasjonert der.

Ikke så langt unna planla Brigadier General Thomas A. Morris (US) et angrep mot Phillippi for å få kontrollen over dette viktige kommunikasjonsknutepunkt.

Planen gikk ut på å sette i verk et to-siders angrep, en styrke skulle angripe fra nordvest og en annen fra sørøst. Hans objektiv var å stenge rebellene inne i en felle og uskadeliggjøre hele styrken.

Oberst Porterfield (CSA) og hans offiserer hadde egentlig ingen kontroll over hva sine styrker bedrev med, så organisering og prosedyrer var det så som så med. Ingen av soldatene hadde militær trening, så vi kan trygt fastslå de var en gjeng med grønnskollinger i krigens kunst som voktet byen.

Brigadier General Thomas A. Morris gav oppgaven med å angripe fra nordvest til Oberst Ebenezer Dumont med sine 1.500 soldater fra 7de Indiana Frivillige med 2 kanoner. De skulle følge hovedveien fra Webster og angripe fra denne. Den sørøstre delen av angrepet ble gitt til Oberst Benjamin F. Kelley med sine 1.900 menn fra 1te (West) Virginia Frivillige. Deres vei til Phillippi skulle gå via bakveier fra byen Grafton sør for hovedveien og skulle bli selve overraskelsen for sørstatsstyrken når de angrep.

Morris la også avledningsmanøver for en mindre styrke som skulle narre rebellene om hans intensjoner. Han ville la de tro han trakk seg tilbake til Harpers Ferry. Den 2 juni begynte begge styrker sin marsj mot byen. Begge styrkene skulle få problemer på veien, men ikke av rebellene. Vær, veier og geografikunnskaper gjorde at styrken til Oberst Benjamin F. Kelley som skulle angripe fra sørøst havnet nordøst i stedet.

Oberst Porterfield hadde satt ut forposter rundt om Phillippi, men mirakuløst nok oppdaget ikke disse noen av styrkene til Brigadier General Morris.

Oberst Drumonts styrke havnet direkte nord for byen, og fikk satt opp sine kanoner før morgenen kom, så da styrken til Oberst Porterfield våknet, fikk de se en mengde blåkledde på åssiden av byen. Da kanonene åpnet ild, var det ikke bare rebeller som ble tatt på senga, men også Oberst Benjamin F. Kelley. Han var ikke kommet posisjon med sin styrke, så det ble en rask og kort marsj for hans styrke for å ta del i slaget.

Oberst Porterfield forstod umiddelbart at hans styrke med utrenede offiserer og soldater ikke skulle bli noen utfordring for nordstatsstyrkene som hadde overrasket dem. Han hadde lite med ammo og ingen kanoner å svare Oberst Drumont med, og beordret retrett sørover mot byen Mansfield og videre mot passet i Rich Mountains.

Å kalle det retrett var nok å ta hardt i, for det skulle arte seg etterhvert som en vill flukt. Da Brigadier General Morris styrker entret byen lå det igjen mat og ammo i en viss mengde, så rebellene hadde hatt hastverk med å komme seg ut av byen.

Det ble ingen forfølgelse av sørstatsstyrken som var på vei sørover, for hverken Drumont eller Kelly hadde kavaleri som en del av sitt styrkeoppsett.

Uansett, så ble seieren en velkommen og behørig feiret nyhet for nordstatene etter ydmykelsen ved Fort Sumter.

Etterspill

Siden begge Unionstyrker lå på hver sin side av elven og begge angrep nordfra, ble ikke planen til Brigadier General Morris vellykket. De klarte å ta broene og byen, men det som viktigere var: å fjerne styrken til Oberst Porterfield fra "aktiv tjeneste" i Virginia, ble ikke nådd.

Slagfakta

Slaget ved Phillippi

Antall soldater
USA : 3.400
CSA : 1.000

Samlet tap 
USA : 4
CSA : 26

Vinner : Union