Shenandoah Vally

Slaget ved Phillippi var Major General George B. McClellans første trinn i en plan som omfattet hele staten. Grunnen for å starte i vestre delen av Virginia var p.g.a dette området var bosatt av pro-unionister, og hæren hadde som oppgave å beskytte disse mot "rebellenes oppvigeri og styre".

En annen del var å få kontroll over andre viktige områder av staten, og i den sammenheng entret General Patterson med sin styrke staten i hensikt å okkupere den.

Harpers Ferry lå ved inngangen til Shenandoah Vally fra nord og var et naturlig valg å starte fra. På vestre side av dalen sørover lå Allehengny fjellkjeden og vestenfor denne igjen lå Cheat Mountains som en inngangsport til de vestre delene av Virginia.

Slaget ved Hoke`s Run / Falling Waters 2.juli 1861

Det var ingen av partene som ikke forstod viktigheten av å kontrollere denne dalen, så en sørstatshær under General J.E Johnston hadde sitt nærvær i Winchester lengre sør i dalen med 11.000 mann.

General J.E Johnston var ingen grønnskolling, så han hadde plassert en del av styrken sin lengre nord for å ha som en buffer i et eventuelt angrep fra en unionstyrke. Denne styrken ble ledet av en kommende stjerne, nemlig T.J Jackson og hans brigade med 128 offiserer og 2,043 infanterister, samt 4 offiserer og 81 artillerister til tjeneste. Heldig var Jackson også, for akkurat da var Stuart's kavaleri med 21 offiserer og 3I3 menn i leieren etter et rekognoseringsoppdrag.

General Pattersons styrke talte ca 14.500 mann, d.v.s hele Pennsylvania Armeen han kontrollerte. De bestod av 395 kavalerister, 258 artillerister og 13,69I infanterister. Det skulle være lett sak for Patterson å knuse Jackson hvis de skulle møtes.

Den 2.juli krysset General Pattersons styrke elven Potomac med Hainsville som første mål. Lite visste Patterson dette var akkurat der Jackson og hans menn var. Da han var ca 6 km fra byen ved et sted som heter Falling Waters kom hans forposter i kontakt med små klynger av Jacksons menn, og det ble en livlig utveksling av salver. Dette forårsaket en holdt for hele styrken til Patterson.

På plass der det alltid skjedde noe var Oberst Stuart med sitt kavaleri. Det tok ikke lang tid før Stuart forstod at hele Pattersons styrke var foran ham, og det ville ikke være til hans fordel å gjyve løs med sin lille styrke mot flere regimenter med infanteri. Her måtte det til andre styrker, så han kalte frem Oberst Harper's 5te Virginia regiment og Kaptein Pendleton's Rockbridge Artilleri for å holde unionstyrkene i sjakk.

Jackson var i byen Danville ikke så langt unna med hoveddelen av styrken som han hadde flyttet fra Hainsville, og ble hele tiden informert av Stuart hva som skjedde. Jackson hadde informert videre til General J.E Johnston om stillingen, og som gav ordre til Jackson om å forsinke Pattersons fremmasj ved å trekke seg tilbake skrittvis. Imens gjorde General J.E Johnston sin hovedstyrke klar for fremrykking lengre sør.

Stuart ble informert om ordren, og fordelte regimenter fra Jackson ettersom kompanier og artilleri ankom kamparenaen etter unionstyrkens posisjoner.

Nå hadde Stuart og sørstatstyrken en fordel over unionstyrkene, og det var de hadde fritt utsyn over hvordan fienden plasserte sine styrker. Det var med andre ord ikke noe problem å iverksette mottiltak med en mindre styrke.

Da Jackson kom på banen selv hadde Stuart gjort forarbeidet, så Jackson trakk styrkene sine tilbake skritt for skritt og gav Stuart ordre om å legge seg med en liten styrke foran byen Martinsburg.

General Patterson trodde han stod ovenfor hele styrken til General J.E Johnston, og var mer enn fornøyd at styrken sakte men sikkert gjorde fremskritt. Da styrken stod ovenfor Martinsburg gjorde styrken holdt, og ildhopphør spredte seg rask langs frontlinjen. Striden for dagen var over.

Jackson slo leir ca 2 km unna Patterson, mens Stuart koste seg med sin lille styrke rett foran nesen hans ved Martinsburg.

Da Patterson iversatte fremstøt mot byen på morgenen ble de møtt av en liten styrke som gjorde sporadisk motstand, men til slutt ble disse borte og Patterson kunne "erobre" Matinsburg rundt middagstider.

Jackson og hans styrke dro seg nå tilbake til Danville der de ble møtt av Stuart og hans menn. Sammen satte de nesen mot Winchester.

Ikke mange kilometer fra Danville mot Winchester møtte de hele General J.E Johnstons arme som var på vei til unnsetning. Like rask som de hadde møtt dem, ble hele styrken lagt ut i en forsvarsformasjon og var klare til kamp. General J.E Johnston, Jackson og Stuart ventet nå på at Patterson skulle etterhvert dukke opp i horisonten, men det skjedde ikke... .

Slaget ved Falling Waters var over..

De ventet hele 4 dager på ham, men ingenting skjedde. Nå hadde jo General J.E Johnston en anledning å angripe Patterson i Martinsburg, men med god innsikt i hvordan byen var og hvilken styrke Patterson hadde, valgte General J.E Johnston å ikke angripe. På den fjerde dagen gjorde han oppbrudd og vendte hele styrken tilbake til Winchester.

Patterson var storfornøyd med hva han hadde oppnådd, og ble i Martinsburg frem til den 15.juli, da han med sin arme ikke fremrykket til Winchester, men dro til Bunker Hill og derfra tilbake til Harpers Ferry.

Viktig informasjon 

Etterspill

I slaget som virkelig skulle "sparke krigen i gang" ca 3 uker senere, nemlig ved Bull Run, så ble Pattersons oppførsel ved denne "hendelsen ved Falling Water" som General J.E Johnston skrev i sin rapport til General Cook, gav grunnlaget for Unionens tap ved det kommende slaget.

Fikk avskjed

Nå går jeg et hakk frem i tid for den uinnvidde leser, men etter du har lest om slaget, så blir fort konklusjonen den at hvis Patterson,US Army hadde fortsatt sin fremrykning mot Johnston, CSA - ville slaget ved Bull Run fått et annet utfall. Patterson fikk avskjed etter oppdagelsen av hans taktiske og strategiske blunder med sitt felttog.

 Slagfakta

Slaget ved Hoke`s Run/Falling Waters

Sted : Virginia

Antall soldater
USA : 14.500
CSA : 2.500

Antall tap
USA : 23
CSA : 94

Vinner : Union