Borgerkrigen skulle bli en arena for raske opprykk til maktens høye tider, og noen av disse menn skulle virkelig sette sine spor i amerikansk historie.
Flesteparten av de som skulle gjøre stor suksess kom fra det ikke ukjente militærakademiet West Point. Nå skulle det vise seg det ikke var de som i sine årskull var de beste som skulle bli store ledere, men heller de i andre enden av skalaen. Det beviser kanskje dette med forskjellen mellom skole og det virkelige liv har en viss grad av riktighet. Uansett, var det personens indre og ytre kavaliteter som skulle bli avgjørende i de fleste tilfeller.
James Longstreet - General-Løytenant - Army of Northern Virginia
James Longstreet Jr. kom til verden i Edgefield distriket, Sør- Carolina, 8.januar 1821, sønn av James Longstreet, bonde,opprinnelig fra New Jersey.
Faren gav ham kallenavnet "Pete", for han syntes sønnen var både "robust og troverdig". Longstreet skulle såvisst leve opp til navnet, og det ble hengende ved Longstreet resten av han liv.
I rekken av James Longstreet Jr. forfedre finner vi Marshall Dent, som var Høyesterettsdommer John Marshalls fetter. Longstreets bestefar var William Longstreet, den første som brukte damp som energi. Den første båt som gikk på damp, så sitt lys på Savannah elven, nær Augusta,Georgia, i 1787.
Longstreet ble værende i Augusta,Georgia til 12 års alder, da hans far døde, og hans mor flyttet familien til Somerville, Alabama.
Det var fra denne staten han ble oppnevnt da han kom til West Point i 1838.
Han ble uteksaminert der i 1842 med rang som Fenrik, og fikk tjeneste ved Jefferson Barracks,Mo i 4de Infanteri. Året etter fikk han delt kommando over enheten med en ikke ukjent Fenrik U.S Grant, og det var Longstreet som introduserte Grant til hans fremtidige kone, Julia Dent .
I 1844 dro han til Louisiana og ble innrullert i General Taylors hær som var plassert der. I 1845 ble han promotert til Løytenant i 8de Infantri som var stasjonert ved St.Augustine i Florida. Samme år ble han kalt tilbake til General Taylors hær som var da i Texas.
Under krigen i Mexico deltok han i de fleste slag under denne konflikten: ved Palo Alto, Resaca de la Palma, Monterey, Vera Cruz, Cerro Gordo, San Antonio, Churubusco, og Molino del Rey, Under denne kampanjen ble han promotert til midlertidige grader som kaptein og major. Ved Chapultepec ble han hardt skadet.
Han ble permanent forfremmet til Kaptein i 1852, og i 1858 ble han forfremmet til Major, og var da lønningsansvarlig ved garisonen i Albuquerque, New Mexico.
Den 1.juni 1861 innleverte han sin avskjedsøknad i U.S Army, og dro til Richmond for å gjøre tjeneste i CSA. Han hadde ingen søken etter berømmelse, og søkte stilling i lønningsavdelingen i Richmond da han ankom sørstatenes hovedstad. I steden fikk han rang som Brigader- General, og fikk beskjed om å melde seg for General P.T.G Beauregard i Manassas. Der fikk han ansvaret for 1te,11te og 17de Virginia, og oppdraget var å vokte Blackburns Ford. Longstreet skulle bli den første til å kjempe mot union-styrker under slaget ved Bull Run. Det skjedde den 18.juli 1861.
Longstreets rang og ansvar under krigen
- 1861 - Brigder-General
- 1861 - Major-General, 1st Corps, Army of the Potomac
- 1861 til 1865 - Major-General/General-Løytenant,
1st Corps, Army of the Northern Virginia - 1862 - General-Løytenant, Department of Virginia og North Carolina
- 1863 - General-Løytenant, Korpskommandør, Army of Tennessee
- 1864 - General-Løytenant, Department of East Tennessee
Den 17.oktober 1861 fikk han rang som Major- General, og fikk da ansvaret for en hel divisjon under General Johnson. Under slaget ved Williamsburg skulle han befeste og skape sitt rykte som "robust og troverdig" blandt sine menn, da han regjerte hele slagfeltet under denne konfrontasjonen.
Han hadde kommandoen over høyre flanke av hæren ved Richmond under todagerslaget ved Seven Pines. Han hadde kommandoen over sin egen og A.P Hills divisjoner, under Robert E Lee, i de suksessrike slagene ved Gaines Mills og Fraysers Farm. Han forberedte seg for en flankemanøver mot unionstyrker ved Malvern Hill, da serien av slag endte ved den sikre tilbaketrekningen av McClellan til James elven. Etter å ha fulgt den tilbaktrekkende fienden til Harrisons Landing, tok han på oppgaven som korpskommandør for 1ste Korps i Army of the Northern Virginia. "Stonewall" Jackson fikk ansvaret for 2dre Korps. Jackson masjerte mot Pope i nordre deler av Virginia, og Longstreet fulgte etter. Mens Jackson flankerte fienden fra sterke posisjoner ved Rappahannock, gikk Longstreet til angrep på forskjellige punkter ved elven, og fikk til slutt et gjennombrudd ved Thorough - fare Gap, noe som var sterk medvirkende til Popes knusende nederlag.
I Marlyland-kampanjen forflyttet hans divisjon seg fra Frederick til Hagerstown. Deler av hans styrke holdt South Mountain-passene, mens Jackson okkuperte Harper`s Ferry, og ved Sharpsburg (Anteitam) vant han erkjennelse for standhaftighet og heroisk innsats.
Her dirigerer Longstreet sin stab som må plutselig bli artillerister, da selve batterimannskapet har blitt drept under slaget ved Antietam. ( Sharpsburg )
" Longstreet Battery " - Malt av ©Don Troiani,
www.historicalartprints.com
Den 9.oktober 1862 ble Longstreet forfremmet til General-Løytenant.
Ved Fredricksburg var kampene på venstre flanke, inkludert det heroiske forsvaret av Marye's Hill, under hans oppsyn. På våren 1863 kjempet han med deler av sin styrke ved Suffolk i Virginia, men returnerte til Lee ved Fredricksburg etter slaget ved Chancellorsville da Jackson ble dødelig såret.
Det ble bestemt etter denne krisen å lage en avledningsmanøver med en kampanje i Pennsylvania, og i henholdt til planen, flyttet Longstreet sitt hovedkvarter til Chambersburg, Pennsylvania, for deretter å forflytte seg til Gettysburg, der han kom frem på ettermiddagen den første dagen i slaget.
General Lee hadde hatt lykke med seg så langt, og bestemte seg for å fortsette slaget i fronten av unionlinjene. Longstreets tropper,som nå hadde ankommet, deltok aktivt på slagets andre dag. På den tredje dagen, under ordre fra Lee, gikk Pickett's divisjon, forsterket med Pettigrew og Trimbles styrker, til et minneverdig angrep på unionposisjoner ved Cemetery Hill. Dette angrepet skulle bli kjent som "Pickett's Charge".
Etter tapet ved Gettysburg, gjorde hæren en taktisk retrett til Virginia. Longstreet, sammen med Hood og McLaws divisjoner, ble deretter sendt til General Bragg i nordlige Georgia. Der var han i kommando av venstre flanke i slaget ved Chickamauga der han knuste unionens høyre flanke, og ble, som D.H Hill skrev: " Selve organisatoren for vår seier på Konføderasjonens vegne, som Thomas var selve frelseren for hæren på motsatt side."
Etter at Rosencrans var låst inne ved Chattanooga, ble Longstreet beordret å ta byen Knoxville. Etter å masjert deler av november på veier fylt av slam, kunne han begynne sine angrep på byens forsvarsverk, da han plutselig ble informert om Braggs tap ved Chattanooga. Angrepet ved Knoxville ble avbrutt og ble en av Longstreets største nederlag.
Etter en tid ble han gjenforent med Army of Northern Virginia, like før kampene begynte i den berømte Wilderness-slaget, der han 6.mai fikk en enestående mulighet og ledet sine menn i et suksessrikt angrep som fremskuet det sikre tap for Grants hær. Da, under angrepets forvirring, en salve fra hans egene styrker såret ham og drepte hans favoritt brigade-kommandør, den gallante General Jenkins.
Gjennom størstedelen av beleiringen av Richmond og Petersburg (1864-65), kommanderte han Army of the Northern Virginia på nordre siden av James elven , og i forflyttingen til Appomattox, kommanderte han fremrykkingen og størstedelen av hæren. Han ble ved Lees side til krigens slutt.
Etter krigen var over, ble han fortalt av President Johnson, at han var en av tre som ikke fikk amnesti etter krigen. Dette ble det ingenting av, så han dro til New Orleans for å drive forretninger.
Under Grants president-periode ble han havnebestyrer i New Orleans, og etterpå skatteoppkrever og postmester. I 1880 ble han oppnevnt til U.S minister til Tyrkia ( i dag ambassadør), og under Persident James Garfield ble han U.S Marshal for staten Georgia. Denne staten skulle bli hans tilhold for resten av hans liv,og han bosatte seg i byen Gainsville. I 1897 ble han oppnevnt til Kommisjonær for U.S Railroad, noe han var frem til sin død. Han overlevde alle sine kampfeller, og ble den siste sørstatsgeneral som gikk bort. Han døde i 1904.
Et vinesbyrd om Longstreets betydning for Lee uttrykkes i et brev i 1866:
" Du må huske å hilse vennelig fra meg til Mrs.Longstreet og alle dine barn. Jeg har dessverre ikke hatt mulighet til å returnere hennes kompliment som hun gav meg. Jeg hadde, mens jeg var i Richmond, mange forespørsler etter deg, og fikk høre du har til hensikt å starte med forretninger i New Orleans. Hvis du blir like god kjøpmann som du var som soldat, skal jeg være veldig fornøyd. Ingen andre kan overgå deg, og ingen kan ønske deg mer suksess og lykke enn jeg. Min interesse og hengivenhet for deg vil aldri opphøre, og mine bønner inneholder alltid et godt ord for din fremtid."
Robert E. Lee,
19.januar 1866
Kilder :
"Who Was Who In The Civil War" av Stewart Sifakis
"Confederate Military History, Volume I"
