Detaljer

Skrevet av Administrator - Roy

• borgerkrigen, 1861
• usa,
• csa
• amerikanske borgerkrigen
• statistikk 1860

For oss historieinteresserte var vi litt heldige med året da borgerkrigen startet, for året før hadde det vært en folketelling i landet. Dette gir oss en unik mulighet til å forske i forskjellige områder av samfunnet før krigen brøt ut. Noe av statistikken vises nedenfor, men jeg vil anbefale på det sterkeste å utforske litt selv i det enorme havet av informasjon som finnes.

Utfra grafen ser vi tydelig nordstatene hadde det overveldende antallet av immigranter. For sørstatenes del, så var det Louisiana som hadde flest innbyggere født i utlandet. Missouri var på "sin" måte en sørstat, men var på papiret en unionstat under krigen.

Antall personer født i utlandet oppdelt i stater

Vi ser av grafen de 5 største stater med flest menn var nordstater, og den største på sørstatsiden med flest menn var Virginia. Dette underbygger også viktigheten av staten da den forlot Unionen i 17.april 1861 for CSA.

 
57% av befolkningen i Sørstatene var slaver under 1860. 
Virginia hadde flest slaver i USA.

Staten var den eneste som hadde fler slaver enn frie mennesker. I denne staten finner vi også den eneste personen i USA som eide fler enn 1.000 slaver i 1860.

KILDE: University of Virginia Geospatial and Statistical Data Center. United States Historical Census Data Browser. ONLINE. 1998. University of Virginia. Available: http://fisher.lib.virginia.edu/census/. [ 5.JUNI 2003 ].

Detaljer

Skrevet av Administrator - Roy

Regler for hvordan man skulle bære og forme uniformer,samt grader/insignia hadde begge hærer. Nå skulle det bli et virrvar av uniformer på begge sider under krigen, men det var på spesielt to områder der begge parter holdt seg til reglene; og det var på fargene til de forskjellige våpengrener og gradsmerkingen.

I Sørstashæren ble det litt mer forvirring i de høyere grader ettersom krigen forløp, da man kunne rett så ofte komme over generaler som bar både uniform og insignia som en oberst. Grunnen lå i forsyning av dette fra sentralt hold da de ble promotert til en høyere grad.

En sak som er litt pussig, var begge kommanderende generalers bekledning, for hverken Lee eller Grant brukte regulær generaluniform.

Den mest pussige av de to var Grant som gikk i en vanlig soldats uniform, og som følte seg ille til mote da han ikke kunne bruke den "vanlige uniformen". Det var mang en unionsoldat under krigen som gikk "frem på" p.g.a dette, og fikk hakeslepp da de hadde slengt litt med leppa mot en de trodde hadde samme rang som dem selv... . De kom fort ned på jorda igjen da de oppdaget stjernene på skuldrene.. . Grant selv var fullstendig klar over hans anonymitet når det kom til uniformen, og var overbærende med "gutta" i de fleste tilfeller, men ikke når det kom til slendrian i arbeidet han kommenterte.

Det var ingen i sørstatshæren som unngikk å vite da Lee var i nærheten, for det var ingen andre i hæren som gikk kledd som han, og så hadde Lee et utseende som skilte seg fra de fleste. Han hadde nemlig nærmest hvitt hår og skjegg.. .

Farger for de forskjellige militærgrener

På et område skulle begge hærer føre like farger, og det var med merkingen av de forskjellige våpengrener.
gul = kavaleriet
rød/purpur= artilleriet
lyst blått = infanteriet

Plassering av grader på uniform

Når det kom til plasseringen av grader på selve uniformen, så hadde sørstatshæren dette på halssnipp og armer, mens nordstatshæren hadde dette på skuldrene og på armene.

Gradmerking i de forskjellige militærgrener CSA - her atilleriet

Detaljer

Skrevet av Administrator - Roy

Av de soldater som vervet seg i 1860-61, så var det veldig få med krigserfaring. USA hadde i 1846-48 vært i krig med Mexico, så noen offiserer og soldater hadde nødvendig kunnskap å gi videre. I 1860 hadde USA ca 17.000 profesjonelle soldater, og endel av disse hadde vært med i denne krigen. De fleste av disse skulle bli grunnlaget for oppbyggingen av både Union og Sørstatsarmeen.

I Sørstatene ble det opprettet delstatsarmeer, og det var på frivillig basis man vervet seg. Etter skuddene på Fort Sumter, ba Lincoln om 75.000 frivillige på 90-dagers verving. Ettersom krigen hadde brutt ut, stormet unge på begge sider for å gjøre tjeneste. Mange ble faktisk sendt hjem igjen for som de sa: "de hadde fyllt opp kvoten for det som var nødvendig".

Lite visste noen av disse unge om hva som lå foran dem i årene fremover... .

Den frivillige på begge sider vervet seg av overbevisningsgrunner i den tro at de forsvarte sine hjem, kristene tro, familie og lokalsamfunn med alt av de verdier dette representerte.

Den typiske frivillige var ung,ugift og urutinert mellom 17 - 45 år. De fleste hadde heller aldri vært utenfor sitt eget fylke og så på det å bli soldat som et eventyr. En viktig forskjell mellom menn fra nord og sør akkurat da, var at menn fra Nordstatene i første rekke var byfolk, mens menn fra Sørstatene var bønder.

En amerikaner av 1860 var veldig individualistisk innrettet, så det å underkaste seg en overordnet ble vanskelig for mange. De fleste hadde kun erfaring fra en far eller en eldre bror som referanse, så mange "drømmer" ble knust med ekersis og beinhard disiplin.

Militærhistorikere mener likevel at det var i Sørstatsarmeen det var flest som hadde vanskeligheter med militærlivet, for mange var jo slaveeiere, og så på det å underkaste seg disiplin som degregerende og ydmykende.

Særlig var det å måtte ha det vi kaller i dag permisjonsseddel for å forlate sine leire noe som de like svært dårlig. Grunnen var slaver måtte ha skriftelige tillatelser fra sine eiere hvis de skulle ferdes utenom plantasjen de tilhørte. Sørstatsoldater refererte mye av den militære disiplin til å bli "behandlet som en nigger".

Likevel var de fleste frivillige på begge sider fylt med lystighet og oppstemthet for det forstående slaget som måtte komme. Damer og lokalsamfunn møtte fram for å gi æresbesvisninger og respekt hvorhen de marsjerte, så unguttene på begge sider var bombesikker på å gå seirende ut av krigen.

Det høres kanskje rart ut for oss nå i 2017 å vite at disse soldatene var så bestemte og higet etter å komme i kamp. Bakgrunnen ligger mye i hva som skjedde før det første slaget ved BULL RUN.

Det var jo ikke hverken TV eller radio den gangen, så alt av informasjon kom via bøker,møter,kirke og ikke minst; aviser. Folk pratet også veldig mye med hverandre, så den lokale meningsuggesjon gav viktige og influerende personer mye makt. I USA på den tiden var det mye "dem og oss" på hver side, og det var lite bruk av ordet "vi ". Mye av dette skyldes særlig aviser og lokale politikere for at det ble akkurat det. Vi kan trygt si propaganda på begge sider var en hovedårsak til krigen.

Når så krigen var uungåelig trommet lokale ledere sammen lokalbefolkningen, og brødre,gamle venner og andre slekninger dannet kompanier for å gå til krig. Det er lett å forstå at det var få som ikke ville bli med, for de ble sett på som feige og lite "mannlige". De få som ikke ble med, ble i de fleste tilfeller fryst ut av lokalsamfunnet og gjorde skam på sin familie. Akkurat det var det få som var lite lystige på å oppleve.

Det var også få som i det hele tatt hadde en tanke om at de kunne dø, men det kom sannsynlig av få hadde i det hele tatt sett et menneske dø. De var overbeviste at de var uovervinnelige... .

En sak som begge sider var sikre på, var at det skulle bli en kort krig på bare noen få uker. I sørstatene var det et gjengs uttrykk på den tiden" at en søring kunne banke 10 Yankees", og folk var fullt overbevist om at dette var sant.

NOTE
Dette utsagnet kom etter en streifning som skjedde den 24.mai 1861, da unionstyrker gikk til angrep på en sørstatsavdeling der 10 unionsoldater og en sørstatssoldat døde. Dette ble slått opp i aviser, og med et trylleslag ble det til utsagnet ovenfor.Dette viser også hvor stor tyngde aviser hadde på denne tiden.

I nord var de litt mer tilbakeholdene, men de var " fast bestemte på å gi rebellene en lærepenge ! ". Lite visste soldatene i Unionstyrkene på vei ut av Washington og Sørstatssoldatene som lå å ventet ved Manassas Junction hvilket blodbad de skulle bli en del av. Dette slaget skulle en gang for alle skulle legge i grus utsiktene for en kort krig.

Detaljer

Skrevet av Administrator - Roy

• borgerkrigen, 1861
• 1865,
• flagg
• regimentsflagg
• nasjonalflagg

Flagg i nord og sør under krigen

For soldatene på begge sider var regimentets faner og nasjonalflagg viktige symbolbærere under kamp. På begge sider fikk regimenter og kompanier flagg og faner fra lokalsamfunnet som et symbol på hvor de kom fra og en påminnelse hvem de kjempet for under krigen.

I begynnelsen av krigen ble disse gitt i hovedsak av kvinnene i lokal-samfunnet, og var vanligvis håndsydd av disse. Fanene ble overrekt under høytidelige sermonier før kompanier og regimenter ble sendt mot fronten.

Under krigens gang, så ble faner og flagg laget av proffesjonelle syfabrikker, da mange kompanier på begge sider mistet sine flagg og faner rett så ofte, og trengte nye relativt fort.

" First Battle Flag" - Malt av ©Don Troiani, 
www.historicalartprints.com

Under kamp, var det en hovedoppgave å ikke la disse bli tatt av fienden, og det var spesielle flaggbærere som hadde til oppgave å holde fanen oppreist til enhver tid. Det sier seg selv disse menn hadde en høy dødsrate under krigen, for de var de første fienden skøt på ved konfrontasjon. Moralen til soldatene falt gjerne da fanen gikk i bakken. Det å være flaggbærer var en ære på begge sider,og en soldat sa sjelden "nei" da han ble tibudt oppgaven, selv om de visste de hadde en større sjanse for å bli drept.

Oppgaven til fanene var ikke bare av symbolsk verdi, men de var også en viktig brikke under et slag som informasjonsbærere for kommanderende offiserer som skulle dirigere sine tropper. Fanen var også punkt for kompani og regiment når de skulle samles ved angrep eller retrett, og som signal brukte de vanligvis signalhorn.

"Steady On The Colors" - Malt av ©Don Troiani, 
www.historicalartprints.com 

For fienden var de også viktige, for de kunne identifisere hvilken styrke de stod ovenfor. Fanen ble også et viktig krigsbytte, og soldater som klarte å ta fiendens faner ble vanligvis hedret for det og fikk høy anseelse blandt sine egne medsoldater.

"Fight for The Colors" - Malt av ©Don Troiani, 
www.historicalartprints.com

Det ble en tradisjon på begge sider å brodere inn eller male på fanen hvilke slag de hadde vært med på. For fanens egen del, så ble det et symbol for hvor mange ganger den hadde "overlevd" et slag. Dette gav også høyere moral for soldaten i regimentet eller kompaniet som gikk under fanen.

"Emblem of Valor"- Malt av ©Don Troiani, 
www.historicalartprints.com

Flagg i Sørstathæren ( Konføderasjonen, CSA )

Sørstatene hadde en utfordring når det kom til flagg og faner, da de var en ny nasjon og hadde en hær uten historie. Det ble jo en oppgave å skape tradisjon, og ved en utlyst konkurranse ble sørstatenes første nasjonalflagg født, nemlig "Stars and Bars". Dette flagget hadde Østerrikes flagg som fundament, med en blå firkant som dekket venstre hjørne av flagget i to-lnjers bredde. I denne firkanten var det en sirkel med 7 hvite stjerner som representerte de syv første stater som var med å danne Konføderasjonen. Flagget minnet mye om nasjonalflagget til Texas ved første øyekast. Nå må det legges til at antallet stjerner økte med antallet stater som ble innmeldte i Konføderasjonen, og på det meste finner 13-stjerner i sirkelen. Stars & Bars Konfederasjonenes første flagg Innført 4.mars 1861 Under slaget ved Bull Run 1861, så fikk flagget sin dåp på slagmarken. Problemet for flagget var det minnet sterkt deres "gamle flagg", "Stars and Stripes" som selvfølgelig var Nordstatenes og Unionens flagg. Dette skulle føre til forvirring på den ene og andre siden under dette slaget, og ble katastrofalt for mange soldater som trodde det var deres eget flagg og vice versa. Et resultat etterhvert, ble de måtte lage et nytt flagg som skilte seg ut på slagmarken, så det ikke skulle bli en forvirring om hvem som var hva. Resultatet ble " The Stainless Banner". Dette flagget var helt hvitt med kampflagget "The Southern Cross" i venstre hjørne. Det ble ikke slutt på problemene av den grunn kan du tro, for flagget ble oppfattet av mange Nordstatsavdelinger som et overgivelsesflagg... . Dette gav jo mange rare hendelser som i begynnelsen gav Sørstatshæren positive utslag, men etterhvert ble det et problem også, da avdelinger som ville overgi seg ble nektet det av Nordstatsavdelinger som trodde de skulle lure dem. The Stainless Banner Dette flagget ble gyldig fra 1.mai 1863 Etterhvert forstod Sørstatsadministrasjonen de måtte skille nasjonalflagget med et rent kampflagg for hæren. I marinen hadde de brukt "The Navy Jack" som var basert på Storbritannias "Union Jack"med St. Andrews - korset i midten. Dette flagget fikk navnet "The Southern Cross" på land, og er best kjent som "Sørstatsflagget" her i Norge. Sørstatenes kampflagg baset på "The Navy Jack" fra Konføderasjonens marine. Flagget hadde forskjellige størrelser etter hvilken avdeling som brukte det. Den minste versjonen brukte kavaleriet, mens hæren hadde de største. Dette flagget ble nå Sørstatshærens kampflagg på alle arenaer, og var destinktivt forskjellig fra det Nordstatshæren brukte. Det ble etterhvert praksis at selve hærkommandantens avdeling som brukte nasjonalflagget sammen med kampflagget. Forvirringen ble med andre ord mindre på slagmarken. Viktig å få med seg avdelinger på det østre teatret f.eks Army of Northern Virginia brukte firkantede flagg, mens avdelinger på det vestre teatret brukte rektangulære flagg av "The Southern Cross". Flagget er altså et regimentsflagg og ikke et nasjonalflagg. Enda var ikke forvirringen over ang. "The Stainless banner", så i siste del av krigen forandret Sørstatsadminisrajonen nasjonalflagget for tredje gang ved å legge til en bred rød vertikal søyle helt i ytterkant på høyre side av flagget. The Third National Dette flagget var gyldig fra 4.mars 1865 Nå kunne ikke Nordstatshæren ta flagget som overgivelsesflagg lengre. Dette flagget skulle bli Konføderasjonens siste da Gen.R.E Lee overgav seg den 9.april 1865.

Flagg i Nordstatshæren ( Unionen, USA )

Under krigen var det kun utvidelser av stjerner på "Stars & Stripes" som ble forandret fra tidligere versjoner. I 1859/60 ble den 33 stjernen lagt til da Oregon ble innlemmet som stat i USA. I 1861 fikk den 34-stjerner da Kansas ble stat, og i 1863 ble den 35te lagt til da West-Virginia ble stat og løsrev seg fra Virginia. Union 1859 Union 1861 Union 1863 Union 1861 - 1899  Populær utgaven   " Union Standard Bearer" - Malt av ©Don Troiani,  www.historicalartprints.com   Under avsnittet ovenfor om Flagg i Sørstathæren, så skrev jeg det var forvirring blandt soldater om nasjonalflaggene. Hvis du ser på "populærutgaven" her og "Stars & Bars", så forstår du fort hvorfor det ble akkurat dette. Under slag der det var både røyk,morgendis,stress og generell forvirring, er det ikke rart begge sider fikk noen uheldige sjeler som ble tatt til fange og likeså skutt da de trodde de møtte sine egne avdelinger.