- Detaljer
- Skrevet av Administrator - Roy
"...og her begynner helvete..."
"Trenger vi fangeleire ?!".. . Ja, det var nesten slik det sarkastisk begynte for begge parter under krigen, for ingen hadde en tanke om krigen skulle frembringe noen krigsfanger i det hele tatt.
Vel, grunnen for akkurat dette lå i deres tanker om selve krigen, for begge parter var egentlig forberedt på en kort krig.
Under 1861, så var det ikke mange store slag, og antallet av fanger var få. Disse kunne plasseres på steder som var formet som fengsler før krigen begynte. En annen populær måte var å lage "innhegninger", og dette passet jo bra i vår og sommer månedene, men fikk fatale følger på høst og vinter månedene uten ordenlig tak over hode.
Det var også vanlig å benåde krigsfanger på slagmarken den første tiden, og fanger måtte på tro og ære "dra hjem og ikke ta opp kampen igjen."
Dette høres utrolig ut, men vi må huske vi er i en tid da man gav sitt ord, så betydde det noe. Ære var ikke noe man lo av.. .
Vel, som du sikkert forstår, så kunne jo ikke den hæren soldaten var en del av la akkurat det skje. Derfor møtte soldatene hverandre igjen på slagmarken ganske fort etter de var løslatt.
Problemet soldaten kunne komme opp i hvis han ble tatt igjen, var faktisk henrettelse p.g.a brudd på avlagt ed. Det var med andre ord ingen lek å avgi ed på "tro og ære".
Etter kort tid, så dukket det opp et lite problem som skulle få ganske så omfattende følger for soldater som ble tatt, og grunnen var President Lincoln ikke anerkjente Konføderasjonen som en enhet, men så på krigen som et opprør innad i nasjonen.
Dette gjorde tingene litt vanskelig for statusen på sørstatssoldater. De ble ikke anerkjent som krigsfanger, men som "fiender av Staten". Dette resulterte jo i en motreaksjon fra Konføderasjonen, og fanger på begge sider begynte å hope seg opp.
| Autentiske fortellinger fra fanger under borgerkrigen |  |
||||||
|
|||||||
Problemet med å ikke ha planlagt fangeleiere begynte med en gang å merkes på begge sider.
Siden krigen foregikk i sørstatene måtte unionsoldater fraktes lengre sør for lengre opphold. Statene Georgia og Texas lå såpass langt unna, så leire ble opprettet her. I Nordstatene ble fangeleire opprettet lengre nord i Unionen, da særlig i New York, Delaware og Illinois.
Særlige viktige fanger ble holdt innesperret i fengsler i hovedstedene for hver av partene, nemlig Washington og Richmond. Begge disse fengsler skulle bli beryktet under krigen og bringe mye ulykke på fanger som var plassert der.
I Richmond ble et tobakksvarehus omformet til fengsel for offiserer, og dette fikk navnet Libby Prison etter forrige eieren av bygget.
I Washington ble det gamle rådhuset brukt, så navnet på stedet fikk kun "prison" lagt til og stedet ble til Old Capitol Prison. Her ble offiserer, spioner, "mistenkelige personer" og "fiender av staten" plassert.
På begge steder var det normale forhold den første tiden. Folk fikk lov til ha besøk og skrive brev, men det skulle det bli slutt på etterhvert... . Begge steder var fangene den delen av folket som var "initativrike" på hver side av konflikten, så de benyttet enhver anledning til å kommunisere med omverden og planlegge flukt. Noen klarte dette, og sikkerheten ble strammet inn betraktelig.
Etterhvert utviklet begge steder et rykte omspunnet rundt tortur og uutholdelige forhold på alle plan. Mesteparten av dette var ikke sant, men det forekom ganske så harde straffer for fanger som brøt noen regler.
Under 1861 og første halvdel 1862 var det nogenlunde normale forhold med mat og andre nødvendige midler i nord og sør, men det skulle raskt endre seg da store slag og beleiringer utspandt seg fra februar 1862 og utover i årene som fulgte.
I nordstatene fikk flesteparten litt mat uansett mengde av fanger gjennom hele konflikten, mens situasjonen for unionsoldater som satt i fangenskap i sør ble mat skjelden sett i noen grad etter nyttår i 1864. Grunnen var helt enkelt den at de hadde nesten ikke mat til seg selv engang.
Det store innrykket begynte da beleiringen av Fort Henry og Fort Donelson i januar/februar 1862 var over,og massen av krigsfanger svulmet opp i enorme dimensjoner i Nordstatene. Særlig Fort Donelson gav POW-leirene et sjokk med over 13.000 nye fanger i "en bolk". (POW = Prisoner of War = krigsfange)
Siden det nå var ganske så langt fysisk fra Tennessee til f.eks Fort Delaware i Delaware, så måtte forsendinger til destinasjonssted skje etappevis. For fangene betydde det over en uke med reiser med tog,båt og marsj.
I denne tiden ble det også smått med mat og drikke, for unionsoldatene stod ikke akkurat med matstasjoner på veien. I tilllegg må vi også huske de var tatt under kamp, så det var stor sannsynlighet de ikke hadde fått seg en matbit under selve slagdagen heller.
Da fangene ankom leieren, så var leieren de kom til vanligvis ikke bygd for det antall av fanger som slentret seg gjennom portene. Det ble fort like trangt i en fangeleir som det hadde vært i lastevognene på togene til dem, og det la ikke grunnlaget i forbedringer for en stakkars fange. Etterhvert måtte hver og en innrette seg etter forholdene der de kom, og gjøre det beste ut av hele situasjonen.
Mange fanger kom både syke,sultene og utmattet til leierene. Dette skulle få fatale følger for begge parter i leierene rundt om ettersom tiden gikk, for epedemier og sult gjorde dødsraten uallminnelig høy når store mengder mennesker var samlet på for små områder med for få ressursser av mat, medisiner og sanitære anlegg.
Heldigvis fikk folk snudd Lincolns motstand til slutt, og statusen for sørstatsfangene ble forandret. I lys av de enorme mengder fanger som begge parter hadde, forstod begge sider nå de måtte starte et utvekslingsprogram for få ned antall fanger.
Dette programmet ble kalt "Dix-Hill Kartellet" etter lederne på begge sider som satte sammen ordningen. Denne avtalen kom i stand den 22.juli 1862.
Det var mye papirarbeide som skulle til, for journaler og oversikter skulle gjensidig overrekkes. Det ble satt opp et system for hvor mye hver grad var verdt, og det var da opptil hver part hvordan de skulle forholde seg til dette etter behov. Grunnen for å sette opp et system etter rang var jo partene hadde forskjellig antall av hver grad og dette måtte jevnes ut på en måte.
Da denne avtalen begynte å bli virksom tok det vanligvis 2-3 måneder før en fange var løslatt, så i noen tilfeller ble fanger også byttet kort tid etter et slag hvis det var mulighet for det.
Denne avtalen gjorde det i allefall levlig for soldater å være fanger, og å opprettholde en viss standard for fangeleiradministrasjonene. Soldater visste de skulle bli utlevert med tid og stunder, noe som gjorde fremtidsutsiktene lyse. For leiradministrasjonene ble det bedre tid til å gjøre mottak og planlegge forbedringer i systemet.
Systemet fungerte godt, så oppholdene til krigsfanger fra 1861, 62 og deler av 1863 var gode, selv om sykdom tok mange liv under disse årene også.
Ettersom nå slagene kom tettere og tettere ble det etterhvert flaskehalser som oppstod p.g.a fler og fler soldater deltok på hver side, noe som igjen gav flere fanger. For Nordstatenes del ble slaget ved Gettysburg og overgivelsen av Vicksburg dagen etter hverandre den 3 og 4.juli 1863 en slik situasjon. Nærmere 40.000 soldater var tatt til fange, og disse måtte plasseres. Det ble fullt alle steder der det var plass.
U.S Grant, øverstkommanderende ved Vicksburg, innså få dager etter overgivelsen det måtte gis benådning for mange av dem ellers ble halve armeen hans fangevoktere. Ca 15.000 ble frigitt under ed om å ikke ta opp kampen før unionfanger ble løslatt i samme mengde.
På slutten av 1863 blir det full stopp i utvekslinger av fanger p.g.a statusen til svarte soldater.
Hendelser under og etter et angrep på uniongarnisonen ved Fort Pillow setter en fullstendig stopper for videre utvekslinger. Vitner hevder svarte soldater var blitt slaktet ned av sørstatssoldater etter slaget.
Forholdene til fanger på begge sider forverres betraktelig etter nyttår 1864, da det hoper seg store mengde fanger på begge sider. Camp Sumter aka "Andersonville" opprettes under `64, og på under et år dør ca 13.500 av 43.000 soldater av sykdom og sult. I Nordstatene opplever sørstatsoldater lignende tilstander utenfor New York i Elmira Prison aka "Hellmira", der ca 3.000 av 12.500 soldater dør under samme tid.
  |
  |
Begge sider fikk føle politikken som ble ført under dette året, og året er kanskje det mest tragiske i amerikansk historie når det gjelder menneskelige skjebner. Begrepet "Verdens første konsentrasjonsleir" ble benyttet om "Andersonville" etter krigen, mens "Hellmira" blir lite nevnt i det hele tatt... .
Ikke akkurat stedet å være i 1864...
Like etter nyttår 1865 begynner utvekslingen av fanger igjen, men det enbart på Unionens visshet om krigens slutt er nært forestående.
I ettertid ble utvekslingsprogrammets brudd ikke bare basert på behandlingen av svarte soldater, men også på en hard og taktisk vurdering fra Lincoln og Grant om hvis de stoppet den, så ville sørstatene i tiden etter få vanskeligheter med få tak på fler soldater.
Mange unionsoldater kunne ha vært spart for en smertefull og langsom død i en fangeleir hvis de hadde vist litt barmhjertelighet. Et annet syn er jo at "krig er krig", og alle midler må tas i bruk for å vinne.
Nå var jo ikke Camp Sumter og Elmira de eneste fangeleierne under krigen, så under 1864 døde totalt nærmere 27.000 soldater på begge sider i leire rundt om i Amerika... . Dette utgjorde over 50% av alle døde i fangeleire under hele krigen, da totalt antall døde kom på 56.194 soldater.
Etter krigen var over, og unionstyrker fikk frigitt fangene i Andersonville, ble bilder på siden her publisert i avisene. Folk ble naturlig nok rasende og ville henge alle sørstatsgeneraler og politikere for måten soldatene hadde blitt behandlet på. Men, myndighetene kom til dette var for drøyt.
De hadde opprinnelig tenk å tiltale General Winder, sjefen for fengselsmyndighetene i Konføderasjonen, for dette; men han døde den 7.februar 1865. Hans leirkommendant, Major Wirzt, ble tiltalt for grusomhetene som hadde skjedd. Wirtz ble kjent skyldig og hengt den 10.november samme år i Washington.
Ingen leirkommandanter fra nordstatene ble stilt for retten for det som skjedde i deres leire under krigen... .
Nordmenn i fangeleire
I alt var det 110 nordmenn som var innom Andersonville i løpet av 1864, og 79 av disse endte sine dager der.
Flesteparten ble tatt til fange under slagene ved Chickamauga 21.sept 1863, og New Hope Church, 27. mai 1864.
Av det vi vet, så var det en norsk sørstatsoldat som var innom Elmira i 1864. Han overlevde. Det var nærmere 50 nordmenn som var innom Union-fengsler under krigen. Kun èn, etter det jeg vet, døde under fangenskap.
Nordmenn som døde i Andersonville 1861 - 1865
|
|
|||||||
| (Kilde : Vesterheim Museets database) | ||||||||
- Detaljer
- Skrevet av Administrator - Roy
Vi befinner oss i en tid der kvinnekampen ikke akkurat var på saksorden, og kjønnsrollene var tradisjonelle. Menn skulle fø familien og forsvare landet, mens kvinner skulle ta vare på hjemmet og oppdra barna. Nå var det endel kvinner som under krigen ikke fulgte dette mønstret, men tok på seg andre oppgaver i tillegg.
Etter borgerkrigen, så kom det frem ca 1600 kvinner gjorde tjeneste på en eller annen måte for den saken de trodde på. Alle som tok del gjorde dette helt frivillig og uten helt å ane hvilke konsekvenser dette kunne innebære.
Det skulle vise seg de hadde tatt på seg mange forskjellige roller, og mange av disse var av natur ganske så utrolige i flere tilfeller.
Kvinner i krig: i barmhjertighetens tjeneste
Det område de fleste kvinner skulle gjøre en innsats, var innen sanitet. Dette gav i ettertid grunnlaget for bl.a Det Amerikanske Røde Kors.
For oss menn er det jo naturlig å finne sykesøstre på hospitaler i dag, men på denne tiden var det ikke naturlig å finne kvinner ved feltsykehus.
Helsetjenesten fikk sitt store gjennombrudd for kvinnene under borgerkrigen, og de skulle gjøre en uvurdelig innsats for alle sårede soldater under hele konflikten.
Kvinner i krig: i spionens tjeneste
Det andre store området kvinner skulle gjøre en stor innsats, var som spioner. Her finner vi veldig mange på begge sider av konflikten, og flere hadde avgjørende betydning for utfallet av slag. Det mest kjente av disse er nok slaget ved Bull Run.
Kvinner var gode til å innhente informasjon, og en av grunnene var de befant seg hjemme på gårdene rundt om og fikk med seg troppeforflyttninger som partene gjorde. De var også veldig mye brukt som kurerer under krigen, for kvinner ble ikke stoppet og sjekket på samme måte som menn.
For svarte kvinner ble rollen som spion viktig. De fleste i sørstatene anså svarte som " dumme og utvitene ", noe som gav dem fritt innpass til steder de de kanskje ikke skulle ha vært eller overhørt samtaler som var avslørende. Den mest kjente her er barnepiken til presidenten av Konfødersjonen.
Spioner er eget tema, så vi vil komme nærmere inn på forskjellige kvinners innsats under krigen der.
Kvinner i krig: Vivandiere
Siden det ikke var mange kvinner ved fronten, så ble mange "maskoter" i forskjellige regimenter. Disse kvinner ble kalt vivandiere etter deres opprinnelige opphav fra Den Franske Hær på den tiden.
Disse hadde som arbeide å holde moralen oppe når tingene ikke gikk som de skulle, og var sjelesørgere for soldatene. De hadde også praktiske oppgaver som å hente vann og bære frem ammunisjon under kamp. Det var med andre ord ikke en "lett jobb" for en kvinne av det 19 århundre å inneha. Disse ble behandlet som "en av gutta", og fikk betaling på lik linje som andre. For noen ble fristelsen for stor å være blandt så mange menn, noe som gjorde de måtte fratre tjenesten etter en tid.
De fleste som tok denne tjenesten var døtre av høyere offiserer i regimentet, og var "anstendige kvinner". Det var en ære å bli utnevnt som vivandiere for et regiment. Regimenter ble vanligvis opprettet lokalt, så både kvinnen og familien fikk en høyere anseelse i lokalsamfunnet på bakgrunn av en utnevnelse.
Bruken av vivandiere ble gjort på begge sider, og tjenesten fikk etterhvert et mer amerikansk navn, nemlig " Daughters of the Regiment ".
Utbredelsen av vivandiere hadde sitt hovedvirke under 1861 - 62, da det ikke var for mange slag og forflyttninger. I 1863-64 ville General Grant ikke ha noen kvinner i regimentene og la et forbud på praksisen for unionstyrkenes del, mens det fortsatt fantes vivandiere på sørstatssiden.
Kvinner i krig: som vanlig soldat
Det var faktisk endel kvinner som kjempet på lik linje som menn under krigen av forskjellige årsaker. En aktivitet som ble avslørt flere ganger var kvinner som innrullerte seg som menn i hensikt å være nær sin mann under tjenesten.
Andre ville gjøre tjeneste for sitt land, og var meget irritert på hvordan datidens kvinner ble behandlet av menn og myndigheter. Det var jo forbudt for kvinner å tjenestegjøre som soldater på begge sider, så det var ganske så fantasifulle måter kvinner greide å gjøre dette på.
Vel , det skulle ikke være for vanskelig; for selv om det på denne tiden var fysiske legeundersøkelser for å "være kvalifisert", så var ikke dette en undersøkelse der gutta måtte kle av seg for å få godkjent tjeneste. Det var i mange tilfeller slik : " Føler du deg bra ?" - "Ja" svarte soldaten, og hvis ikke legen så noen fysiske skavanker, ble han godkjent.
Når lurer kanskje leseren på om hvordan kvinnene klarte å skjule sitt kjønn under måneder og år i tjeneste ?
Alle kvinnene måtte på en eller annen måte se ut som en mann og en troverdig soldat. Ved innrullering tok kvinnene mannlige navn, klippet håret og anla gange som en mann. Språket tok de opp ettersom de hele tiden var blandt menn.
Siden menn på den tiden vasket seg med klær på og ikke så ofte, var det lett for kvinner å finne en avsidesliggende plass ved en elv for å holde hygienen i sjakk uten å avsløre seg selv.
Når det gjelder en "særlig fremtredende" kvinnedel, så var datidens kvinner ikke utstyrt som Pamela Anderson. For å skjule dette, brukte de bandasjer som de strammet rundt brystkassen. Soldatuniformen på den tiden var også en smule "løs" i fasongen, så det var lett for en kvinne å utgi seg for å være en unggutt med en litt spe bygning med lysere stemme.
Problemet med å sove med menn i teltene var ikke stor, for soldater på denne tiden sov i sine klær. Grunnen for det var det fantes ikke soveposer, så soldater lå på bakken og hadde kun et teppe eller to over seg.
For de kvinner som gjorde tjeneste med sin mann ble mange naturlig nok avslørt når en graviditet var i fremmarsj, noe som er naturlig.
De kvinner som slåss på lik linje med mennene fikk jo oppleve alle de samme hendelsene som en soldat på denne tiden.
Etter slaget ved Gettysburg ble et tilfelle oppdaget da en kvinne ble funnet død kledd som mann i sørstatsrekkene. I våre dager ble en ukjent grav med ni unionsoldater avslørt, og i denne lå det også en kvinnekropp. I andre tilfeller ble de tatt som krigsfange på lik linje med mennene, og avslørte seg selv for å redde skinnet. Disse ble løslatt og sendt både nord og sørover.
Av kjente kvinner som kjempet under krigen er Emma Edmonds aka Franklin Thompson. Hun var opprinnelig canadisk, men dro til USA etter hennes far ville tvangsgifte henne. Hun innrullerte seg i unionshæren, og gjorde tjeneste på feltsykehus og spion utkledd som neger flere ganger ! Hun deseterte etter å ha blitt smittet av malaria, da hun var redd for å bli avslørt. Etter krigen ble desetøranklagen droppet på grunnlag av medsoldaters omtale av henne, og hun fikk tilslutt krigspensjon for sin innsats. Emma Edmonds var med under Bull Run, Blackburn’s Ford, Williamsburg, Anteitam, Fair Oaks, Fredericksburg og Vicksburg.
En annen, på sørstatssiden, var Loreta Velazquez. Hun var opprinnelig av cubansk opprinnelse, men giftet seg i Sørstatene. Mannen hennes ble drept tidlig i krigen, og på bakgrunn av dette ville hun gjøre en innsats for sørstatene. For å ikke bli gjenkjent, dro hun til nabostaten, Arkansas, der hun opprettet sitt eget kompani under sitt alias "Henry T Buford". Hun ble valgt til sjef for kompaniet og ble løytenant. Loreta Velazquez biografi er av flere historikere beskrevet som oppspinn, mens andre mener den er autentisk.
Kvinnenes betydning under og etter krigen
Etter krigen og frem til i dag, så har kvinnenes betydning under borgerkrigen hatt lite fokus. Dette er på vei til å endres da det var under denne tiden ble lagt grunnlag for kvinnenes frigjøring i USA.
Selv om det var få som deltok aktivt med gevær i hånd, så var bidraget desto større bak linjene. Borgerkrigen skulle på en måte gi en mal på hvordan amerikanske kvinner skulle opptre under kommende konflikter USA skulle bli involvert i.
Nå var kanskje betydningen av kvinners innstats mest synlig i sørstatene både under og etter krigen. I sør finner vi kvinner i fabrikker og åkre for å holde hjulene i gang. Akkurat dette skulle gjenta seg, særlig under den andre verdenskrig, da det var kvinnene som stod for mesteparten av krigsproduksjonen i USA.
I oppbygningen etter krigen var det overveldene overskudd av kvinner i sørstatene som gjorde grovarbeidet for å gjenreise økonomien. Sørstatene hadde jo lagt igjen sine menn og sønner på slagmarken.
Siden nordstatene hadde en større mannlig befolkning enn sørstatene, var det få kvinner som tok del i selve krigsproduksjonen og annet tungt arbeide. Det var på andre felt kvinnene i nord gjorde seg mer gjeldene enn i sør,og det var innen pleie og innsamlinger.
Dette gav Amerika den første kvinnelige offiser og de første kvinnelige leger. Mange sanitetsorganisasjoner så også dagens lys, og disse har frem til i dag betydd mye for helseutviklingen i USA.
Fenomenet innsamlinger fikk sin begynnelse og gav viktige bidrag til krigsmateriell og økonomisk støtte til veteraner og etterlatte. Dette har også blitt en del av den amerikanske sjelen, og har fått sitt virke på mange områder innen samfunnet.
- Detaljer
- Skrevet av Administrator - Roy
Spioner og etterretning under borgerkrigen
Spionasje er et meget gammelt arbeidsområde, og er blitt brukt av forskjellige parter med forskjellig utfall fra menneskehetens begynnelse.
Å få frem konfidensiell informasjon om fiendens disposisjoner og planer er viktig for alle parter under en krig, for dette kunne legge grunnlag for kommende seire på slagmarken.
Før borgerkrigen, så hadde USA kun vært i krig tre ganger: selve revolusjonen, krigen med Storbritannia 1812 og krigen mot Mexico 1848.
Under revolusjonen var amerikanerne velsignet av å ha General George Washington som leder, og han forstod viktigheten av spionasje som et verktøy. Under denne krigen hadde amerikanerne et godt utbygd nett av spoiner og agenter, og profiterte godt på dette b.la ved slaget ved Yorktown.
Under krigen i 1812, som var en invasjonskrig, kom ikke spionasje så mye frem i lyset. I denne krigen var det engelskmennene som fikk mest ut av spionasje enn det amerikanerne gjorde.
Under krigen med Mexico var spionasjen igjen i fokus for amerikanerne. General Winfield Scott opprettet et agentnett av mexicanere som spionerte bak Santa Annas frontlinjer for å få infomasjon om hans disposisjoner.
Utfra mine observasjoner, så var den eneste gangen før borgerkrigen USA hadde et ordentlig spionapperat var under revolusjonen, og det var jo nå nesten 100 år siden. En annen observasjon er at USA opprettet sine organisasjoner under krigene de var involvert i, og ikke førkonfrontasjonene begynte. Den tredje observasjon er amerikanerne brukte spionasje i særlig grad da de var den angripene part.
Da borgerkrigen brøt ut ved anfallet på Sumter, var det ingen spion-organisasjoner etablert på noen av sidene, men det skulle raskt endre seg.
Det skulle bli Sørstatene som ble den fremsynte i de første årene av krigen, og det takket være et par personer som forstod viktigheten av akkurat dette. Igjen kan vi legge merke til at det er den angripene part som er først ute med å organisere et spion og agentnettverk.
Bakgrunnen for at det ble Konføderasjonen som ble den første ligger i tiden før krigen brøt ut. I sør hadde det en lengre tid vært opprettet organisasjoner som jobbet politisk for de saker som opprettelsen av Konføderasjonen bygde på, og disse hadde også mange medlemmer i nordstatene. I og med dette var en organisasjonsstruktur på plass, og det var lett å konvertere denne strukturen til et spion og agentnettverk. I tillegg var disse organisasjonene hemmelige før krigen brøt ut, noe som gjorde det enda enklere å sette medlemmene i arbeid. Hovedoppgavene for organisasjonene ble å samle informasjon, våpen, ammunisjon, mat og medisiner. En av de best organiserte av disse var Knights of The Golden Circle som hadde grener som strakte seg over hele Nord og Sørstatene. Kurier ruter var oppsatt før krigen begynte, så informasjon fra Washington til Richmond gikk på under 24 timer da krigen var et faktum.
For Nordstatenes del, så hadde faktisk de også sine hemmelige organisasjoner, og i fremste rekke var det undergrunnsruter for rømte slaver. Etterhvert ble også organisasjoner for bevaring av unionen opprettet, men det kom litt senere under konflikten.
Den første organiserte spionring utenom disse organisasjonene ble satt i virksomhet av en Thomas Jordan på Konføderasjonens vegne.
Han var kaptein i US Army, ekaminert fra West Point, og hadde vært romkamerat med Sherman. Han hadde flere meritter bak seg fra indianerkrigene i sørstatene og fra krigen i Mexico, så han var ingen nybegynner i militær taktikk og tenkning. Han hadde tjenestegjort under General Winfield Scott som nå ved krigens begynnelse, var kommanderende for alle føderale styrker. Det var jo han som nå la krigsplanene for oppbygningen av US Army, og dette hjalp Jordan i hans etablering av sin spionring. Generalen visste i allefall ikke det minste om hans "arbeide " i dennes stab.
Da Kapt.Jordan frasa seg sin stilling i US Army den 21.mai `61, altså over en måned etter skuddene på Fort Sumter, var en komplett spionring etablert i Krigsdepartementet. Kapt.Jordan hadde nemlig innrullert seg med en gang i styrken til General Beauregard etter angrepet, og ble hans "aide de camp" med grad som Oberstløytenant. Uansett, hadde han to stillinger i over en måned før han viste "flagget", og sa opp sin stilling i US Army.
Ringen han hadde etablert, ble nå overført til en berømt sosietetsdame i Washington som skulle få navnet "The Rebel Rose", nemlig Fru Rose Greenhow. Hun var Jordans stjernespion, og hadde skaffet deres spionring mange viktige kontakter. Hun var en meget pen og attraktiv kvinne, og var en ekspert på å manipulere det mannlige kjønn.
Hun skaffet seg etterhvert mange beundrere, og som du forstår, så var disse menn i høye posisjoner innen administrasjonen.
Du stusser kanskje på at hun var "frue"?
Årsaken til det var at hun egentlig var enkefrue, da hennes mann hadde gått bort i årene før krigen. Hun hadde faktisk 3 barn med ham og hadde en anseelig formue. Det var hennes mann som hadde introdusert henne for sosieteten, og etterhvert ble hennes fester og sammenkomster noe av de viktigste steder i Washington der folk traff hverandre. Med andre ord, så la dette grunnlaget for hennes suksess som spion.
Fru Greenhows største bedrift skulle komme kort tid etter å ha overtatt spionringen fra Jordan. Hun og hennes agenter skulle legge grunnlaget for seieren i slaget ved Bull Run.
Les mer om Bull Run her
- Detaljer
- Skrevet av Administrator - Roy
Oppdeling av tidslinjen
Linjen er satt opp etter år og så måned. Dette er gjort for å gjøre det lettere å få oversikt.
Under borgerkrigens lengde, så ble det holdt ca 10.000 slag av forskjellig størrelse, og det er for mye å kunne sette opp her,
så jeg har satt opp de mest betydningsfulle hendelser under krigen.
1860
November den 6, 1860
- Abraham Lincoln valgt til President av USA
Desember den 20, 1860
- South Carolina trer ut av Unionen
1861
Februar den 9, 1861
Konføderasjonen blir formet og Jeff Davis valgt til President
(Confederate States of America (CSA))
Februar den 18, 1861
Jeff Davis tar ed som President for
Confederate States of America (CSA)
Mars den 4, 1861
Abraham Lincoln tar ed som den 16de President av USA
April den 12, 1861
- Fort Sumter i Charleston, South Carolina,
blir skutt på av General Pierre Beauregard,CSA
April den 17, 1861
Virginia trer ut av Unionen
April den 19, 1861
President Lincoln proklamerer blokade mot alle havner i sørstatene. Denne blokaden begrenser sørstatene fra å få tak i varer fra nordstatene
Juni den 3, 1861
- Slaget ved Phillippi, West Virginia
Juli den 2,1861
- Slaget ved Hokes Run/Falling Waters, West Virginia
Juli den 11, 1861
- Slaget ved Rich Mountain, West Virginia
Juli den 21, 1861
- 1ste slaget ved Bull Run, Virginia
Juli den 27, 1861
President Lincoln avsetter General Irvin McDowell med George B. McClellan som Commander of the Department of the Potomac
August den 10, 1861
- Slaget ved Wilson's Creek, Missouri
September den 10-15, 1861
- Slaget ved Cheat Mountain, West Virginia
Oktober den 21, 1861
- Slaget ved Ball's Bluff, Virginia
November den 1, 1861
President Lincoln oppnevner Major General George McClellan til General-in-chief for alle Unionstyrker
November den 7, 1861
- Slaget ved Belmont, Missouri
1862
Januar den 19, 1862
- Slaget ved Logan's Cross Roads ( Mill Springs), Kentucky
Januar den 31, 1862
President Lincoln utsteder en ordre til alle Unionstyrker om umiddelbar framrykking på alle fronter
Februar den 6, 1862
- General Ulysses S. Grant tar Fort Henry i Tennessee
Februar den 12-16, 1863
- Beleiringen av Fort Donelson, Tennessee
Februar den 20, 1862
President Lincolns ellveårige sønn,Willie, dør av for høy feber
Mars den 7-8, 1862
- Slaget ved Pea Ridge, Arkansas
Mars den 8-9, 1862
- The Merrimac, sørstatsslagskipet, senker 2 treskip og inngår en treffning med Unionens slagskip "The Monitor" med et uavgjort utfall
Mars den 22-23, 1862
- Slaget ved Kernstown, Virginia
April den 6-7, 1862
- Sørstatsstyrker overrasker Unionstyrker ved Shiloh,
rett ved Tennessee River
Mai den 5, 1862
- Slaget ved Williamsburg, Virginia
Mai 8, 1862
- Slaget ved McDowell, Virginia
Mai den 23, 1862
- Slaget ved Front Royal, Virginia
Mai den 23-25, 1862
- 1 ste slaget ved Winchester, Virginia
Mai den 31, 1862
- Slaget ved Seven Pines.
Juni den 8, 1862
- Slaget ved Cross Keys, Virginia
Juni den 9, 1862
- Slaget ved Fort Republic, Virginia
Juni den 25 - Juli den 1, 1862
- "Syvdagers slaget", Virginia
Juni den 26 1862
- Slaget ved Mechanicsville, Virginia
Juni den 27, 1862
- Slaget ved Gaine's Mill, Virginia
Juni den 29, 1862
- Slaget ved Savage's Station, Virginia
Juli den 1, 1862
- Slaget ved Malvern Hill, Virginia
August den 9, 1862
- Slaget ved Cedar Mountain, Virginia
August den 29-30 1862
- 2dre Slaget ved Manassas or Bull Run, Virginia
August den 29-30, 1862
- Slaget ved Richmond, Kentucky
September den 1, 1862
- Slaget ved Chantilly, Virginia
September den 12-15, 1862
- Slaget ved Harper's Ferry, West Virginia
September den 14, 1862
- Slaget ved South Mountain, Maryland
September den 14-17, 1862
- Slaget ved Munfordville, Kentucky
September den 17, 1862
- Slaget ved Sharpsburg by ved Anteitam Creek, Maryland
September den 19, 1862
- Slaget ved Iuka, Mississippi
Oktober den 3-4, 1862
- Slaget ved Corinth, Mississippi
Oktober den 8, 1862
- Slaget ved Perryville, Kentucky
Desember den 7, 1862
- Slaget ved Prairie Grove, Arkansas
Desember den 13, 1862
- Slaget ved Fredericksburg, Virginia
Desember den 20, 1862
- Slaget ved Holy Springs, Mississippi
Desember den 28, 1862
- Slaget ved Chickasaw Bluffs i Bayou fylke, Mississippi
1863
Januar den 1,1863
Frigjøringsproklamasjonen proklamert av President Abraham Lincoln,USA
Januar den 11, 1863
- Slaget ved Fort Hindman, Arkansas
Mai den 1,1863
- Slaget ved Fort Gibson, Mississippi
Mai den 1-5, 1863
- Slaget ved Chancellorville, Virginia
May 14, 1863
- Slaget ved Jackson, Mississippi
Mai den 16-17, 1863
- Slaget ved Edward's Station, Mississippi
Mai den 18- Juli den 4, 1863
- Beleiringen av Vicksburg, Mississippi
Mai den 26 - Juli den 9, 1863
- Beleiringen av Port Hudson, Louisiana
Juni den 9, 1863
- Slaget ved Brandy Station, Virginia
Juni den 14-15, 1863
- 2re Slaget ved of Winchester, Virginia
Juni den 30, 1863
- Slaget ved Hanover, Pennsylvania
Juli 1-3, 1863
- Slaget ved Gettysburg, Pennsylvania. 2304 Union soldater og 2806 Sørstats soldater ble drept.
Sammen med avslutning av dette slaget og overgivelsen av Vicksburg dagen etter snur krigen definivt
til Unionens fordel. Dette er begynnelsen på slutten for CSA - Sørstatene.
September den 19-21, 1863
- Slaget ved Chickamauga, Georgia
November den 7, 1863
- Slaget ved Rappahannock, Virginia
November den 23-25, 1863
- Slaget ved Chattanooga, Tennessee
1864
Februar den 20, 1864
- Slaget ved Olustee, Florida
April den 8, 1864
- Slaget ved Sabine Cross Roads, Louisiana
April den 9, 1864
- Slaget ved Pleasant Hill, Louisiana
April den 12, 1864
- Slaget ved Fort Pillow, Tennessee
April den 30, 1864
- Slaget ved Jenkin's Ferry, Arkansas
Mai den 5-7, 1864
- Slaget ved The Wilderness i Virginia
Mai den 8-20, 1864
- Slaget ved Spotsylvania Court House i Virginia
Mai den 12-16, 1864
- Slaget ved Drewry's Bluff, Virginia
Mai den 13-15, 1864
- Slaget ved Resaca, Georgia
Mai den 15, 1864
- Slaget ved New Market, Virginia
Mai den 23-26, 1864
- Slaget ved North Anna River, Virginia
Juni den 1-3, 1864
- Slaget ved Cold Harbor, Virginia
Juni den 10, 1864
- Slaget ved Brice's Cross Roads, Mississippi
Juni den 15-18, 1864
- Første angrepet på Petersburg, Virginia
Juni den 19, 1864 - April den 2, 1865
- Beleiringen av Petersburg, Virginia
Juni den 27, 1864
- Slaget ved Kenesaw Mountain, Georgia
Juli den 9,1864
- Slaget ved Monocacy River, Maryland
Juli den 13-15, 1864
- Slaget ved Tupelo, Mississippi
Juli den 20, 1864
- Slaget ved Peach Tree, Georgia
Juli den 22, 1864
- 1te Slaget ved Atlanta, Georgia
Juli den 28, 1864
- 2re Slaget ved of Atlanta, Georgia
Juli den 30, 1864
- Mineslaget ved Petersburg, Virginia
August den 13-20, 1864
- Slaget på Strawberry Plains ved Deep Bottom Run, Virginia
August den 18-21, 1864
- Slaget ved Globe Tavern, Virginia
August den 25, 1864
- Slaget ved Reams Station, Virginia
August den 31 - September den 1, 1864
- Slaget ved Jonesboro, Georgia
September den 19, 1864
- 3je Slaget ved Winchester, Virginia
September den 22, 1864
- Slaget ved Fisher's Hill, Virginia
September den 23-24, 1864
- Slaget ved Athens, Alabama
September den 30, 1864
- Slaget ved Peeble's Farm, like ved Poplar Springs Church, Virginia
Oktober den 5, 1864
- Slaget ved Allatoona, Georgia
Oktober den 19, 1864
- Slaget ved Cedar Creek, Virginia
November den 30, 1864
- Slaget ved Honey Hill, South Carolina
November den 30, 1864
- Slaget ved Franklin, Tennessee
Desember den 15-16, 1864
- Slaget ved Nashville, Tennessee
1865
Januar den 13-15, 1865
- Slaget ved Fort Fisher, North Carolina
Mars den 19-21, 1865
- Slaget ved Bentonville, North Carolina
Mars den 25, 1865
- Slaget ved Fort Stedman, Virginia
April den 1, 1865
- Slaget ved Five Forks, Virginia
April den 2, 1865
- Siste og avsluttende angrep i Slaget om Petersburg, Virginia
April den 6, 1865
- Slaget ved Sayler's Creek, Virginia
April den 9, 1865
General Lee overgir seg til General Grant ved
Appomattox Court House.
April den 10, 1865
Lee utsteder sin berømte "Allmen ordre Nr.9 " som var
hans avskjedsord til Army of Northern Virginia
April den 14, 1865
President Lincoln skutt av John Wilkes Booth, skuespilleren
April den 15, 1865
President Lincoln dør
.
April den 21, 1865
Oberst Mosby (CSA), nekter å overgi seg og
oppløser sine Rangers ved Millwood, Virginia
April den 26, 1865
Gen. Johnstons armè overgir seg til Sherman ved Durham, North Carolina
April den 26, 1865
Booth blir drept av Unionstyrker ved Bowling Green, Virginia
April den 26, 1865
Den Konfødererte Kongressen møtes for
siste gang i byen Charlotte, North Carolina
Mai den 4, 1865
Gen. Richard Taylor (CSA) ,overgir sin armè øst
for Mississippi ved Citronelle, Alabama
Mai den 10, 1865
Unionstyrker tar President Davis til fange nær byen Irwinville, Georgia
Mai den 12 - 13, 1865
Det siste slaget i borgerkrigen blir holdt ved Palmito Ranch, Brownsville, Texas
Mai den 23-24, 1865
Unionstyrker paraderer i Washington, D.C. før de blir oppløst
Mai den 26, 1865
Gen.Kirby Smith (CSA) , overgir sin Trans-Mississippi armè
ved New Orleans, Louisiana
Juni den 22, 1865
Brig. Gen. Stand Watie (CSA), Cherokee høvding, overgir seg
November den 10, 1865
Andersonvilles fangeleirsjef, Major Henry Wirz,
blir hengt for sine handlinger under krigen
Desember den 18, 1865
27 stater ratifiserer det 13de tillegg i Den Amerikanske Grunnloven - Avskaffelse av slaveriet i USA.
Side 2 av 3
- Du er her:
-
Hjem
- Diverse emner
