Detaljer

Vi befinner oss i en turbulent tid i verden, og eksistensgrunnlaget i Europa var liten. Mange europeere fant det vanskelig å leve i sine hjemland, og så etter en mulighet for å komme seg ut av elendigheten med fattigdom og sult.

For oss i Skandinavia, så var Norge en del av Sverige og den industrielle revolusjon var på full fremmasj. Særlig gjaldt dette Sverige, da det var her storkapitalen var. Mange flyttet til storbyene for å få jobb, men enda bodde flesteparten av menneskene i Norge og Sverige på landsbygda. Samtidig i begge land opplevde vi en befolkningseksplosjon som gjorde det vanskelig å overleve på de små bruk og torp rundt om. Historier om Amerika florerte i aviser og på leppene om hvor stort og fruktbart det var "over there".

Mange tenkte: " Det må da være bedre der enn vi har det her ?", og pakket det lille de hadde for overfart til det forgjette land.

Fra folketelling for hele USA i 1850, så viser den at det var 32.000 nordmenn bosatt der. For å vise den dramatiske økningen i overfart, så viser en folketelling i staten Wisconsin i 1860 det var 32.500 nordmenn bosatt kun i denne staten. Mesteparten utvandret fra landsbygda, og var bønder, fiskere og håndverkere.

Les mer om norsk utvandring fra A til Å på Nasjonal Bibelioteket

De fleste av oss skandinaver bosatte seg i Nordstatene, og disse var Minnesota, Wisconsin, Mitchigan, Montana, Sør og Nord-Dakota. Noen ble også igjen i øst,da særlig i New York der de hadde kommet i land via Ellis Island.

Av bosettinger i Sørstatene vet vi mindre om, men jeg vet det var ved befolkningstellingen i 1860 564 nordmenn bosatt i Texas.

Under selve borgerkrigen kom det frem en styrke kalt "Scandinavian Guards" i New Orleans, så det må også ha vært et skandinavisk samfunn i staten Louisiana. Hvor mange dette var er uvisst.

Av egen opplevelse, så vet jeg det er to forsteder til Miami som er oppkalt etter svenske og danske bosettere, men om disse var bosatt der før og under borgerkrigen er også uvisst.

Det er viktig å få med dette for å vise bakgrunnen til de fleste skandinaver kjempet på Unionsiden, men også vi finner noen på Sørstatsiden.

Det ligger jo kortene de fleste kjempet på bakgrunn av hvor de bodde, og ikke av "overbevisningsgrunner" mot eller for slaveriet. Slaveriet var en uinnvidd del for skandinaver generelt, da vi ikke hadde slaver i Skandinavia i noen utstrekning.

 

 

Detaljer

Særlig etter 1800,så begynte den store innvandringen fra Europa til USA. Nå var ikke innvandring noe nytt, for det var jo selve fundamentet for ekspansjon og rikdom fra kolonienes tid, men det som skilte seg ut nå var mengden av mennesker som valfartet over dammen.

Hundretusensvis av innvandrere ankom USA, og det var viktig for den amerikanske staten å få disse i virksomhet. Flesteparten av disse kom til New York som var byen i USA som var en inngangsport for innvandrerne, og for mange ble denne byen deres første og siste holdeplass på godt og ondt.

For de som klarte å komme seg videre, så fant de fort ut det var det lite med land som var "ledig"i de gamle koloniene, så flere dro vestover og sørover.

I 1803 kjøpte USA området Louisiana fra Frankrike, og dette området strekte seg fra New Orleans til den canadiske grense i nord. For å gi et bilde av hvor stort det var, så var området lik 15 stater i nåværende USA.

De fleste bosatte seg i nordstatene og de nye territoriene som i årene som fulgte skulle bli stater. I sørstatene fant innvandrerne lite å holde fast ved, siden folk hadde slaver som gjorde jobben for dem. De måtte enten dra videre eller starte for seg selv.

Innvandrerne flyttet til steder der det var folk fra samme nasjon, og det var jo naturlig å gjøre akkurat dette. Bakgrunnen lå ikke minst i språket, kulturen og religion. Pionerene i hver "nasjonsgruppe"hadde på en måte pekt ut hvor folk skulle bosette seg, da det hadde vært en bred makedsføring i hjemlandet fra disse om hvordan det var i Amerika. En annen viktig observasjon var mange slo seg ned der klimaet var lik det som var i gamlelandet.

For den føderale staten, så var de mer enn interessert i innvandrerne som skulle kolonisere disse områdene vest og nordvest for de gamle koloni-statene. De skulle bli spydspissen for amerikanske interesser ovenfor gamle kolonimakter som England, Frankrike,Spania og Mexico i årene som kom. De skulle nemilg kreve land og herredømme på USAs vegne.

Spillet om fristat og slavestat

Ettersom innvandrerne dro vest,sør og nordover, så begynte kampen om de nye territoriene skulle bli en fristat eller en slavestat i statsdannelsene etter 1808.

Hvorfor kamp om statusen på statene ?

Siden dannelsen av USA, så var slavespørsmålet en viktig brikke i amerikansk politikk. Det var viktig for hver fraksjon mot eller for slaveriet å påse at det var lovlig med slaveri i staten offisielt. Særlig delegater fra sørstatene var meget bevisst på akkurat dette. De visste dette kunne forskyve maktbalansen politisk, og det ble til en "sport" å gi statlige rettigheter til en fristat og en slavestat samtidig for "balansen skyld".

Missouri kompromisset av 1820

Da staten Missouri skulle søke status som stat, så ble det et basketak i Kongressen om hvordan man skulle løse dette. Grunnen var ingen andre territorier som søkte om statstatus. Missouri var befolket av en miks av mennesker som både hadde slaver og ikke hadde slaver, men delegater fra sør ville ha staten som slavestat. Løsningen skulle bli en del av Massachusetts ble en egen stat, nemlig dannelsen av Maine. Enda en gang hadde de løst problemet, men under samme debatt forstod alle delgatene i Kongressen de måtte finne en mer permanent løsning på dette problemet.

Det ble besluttet å opprette en linje som gikk ved 36 grader - 30`nordlig latitude. Sør for denne linjen skulle det være lovlig med slaveri og nord for denne skulle være slavefritt.

"Endelig !", tenkte de fleste amerikanere om dette, og var lettet over deres folkevalgte hadde løst dette for evig og alltid. Trodde de...

Problemet

Kompromisset av 1820 skulle ha kunnet holde seg fast så lenge amerikanerne aksepterte dette politisk, og ikke minst; grensene holdt seg der de var... . Vel, det skjedde jo ikke..

 Kommende problem 1 : Territoriet Texas

Under 1820-tallet dro en mengde amerikanere inn i territoriet Texas som på denne tiden var en del av Mexico. I 1836 klarte de å løsrive seg fra Mexico, og dannet den selvstendige slavestaten Texas.

Kommende problem 2 : Territoriet Oregon

I det nordvestre hjørnet av det nord-amerikanske kontinentet var territoriet Oregon. Dette territoriet var et delt område mellom USA og Storbritannia, og under 1830-årene så innvandret mange dit for dets rike land og mangfold av dyr.

Tungen på skålen...

Under 1840-årene så var det en veldig nasjonalistisk ånd som sveipet over USA, og flere mente det var en skjebne alle territorier skulle møte var å bli en del av USA og "det største demokratiet i verden". I 1845 kom en slik mann til makten i USA, og som skulle forme en doktrine som stod i stil med dette, nemlig James K.Polk.

Denne politikken ble kalt "Manifest Destiny", og resultatet av dette var han satte i gang påtrykk mot Storbritannia om territoriet Oregon. Her var det et "enten eller" påtrykk, og Storbritannia måtte komme til enighet eller så ble krig. Storbritannia inngikk en avtale om oppdeling av området uten konfrontasjoner. Staten Oregon ble resultatet av det.

I Texas var tingenes tilstand en annen. Her hadde staten blitt selvstendig, og de var mer enn interessert i å bli en del av USA. Mexico hadde ikke glemt tapet av staten, og var ikke interessert i Texas skulle bli en del av USA. Resultatet ble en krig mellom USA og Mexico i 1846-48 der USA vant.

En side som ikke Mexico hadde regnet med var de også skulle tape andre enorme områder til USA. Disse skulle inkludere territoriene New Mexico, Arizona, Utha og California. Dette la spiren til et problem som amerikanerene trodde hadde blitt løst, nemlig grensesettingen vedrørende slavespørsmålet.

Problemer som dukket opp politisk i perioden

I USA i denne perioden, så begynte befolkningen i de nordlige statene å bli markant fler enn i sør. Dette avspeilet seg også politisk, så det var kommet inn en gruppe i Representantenes Hus som var innbitte slavemotstandere.

I den amerikanske grunnloven så gir denne den vanlige mann og kvinne rett til å fremstille forslag til lovendringer. I 1836, så var det veldig mange vanlige mennesker som la frem sine egene forslag til administrasjonen i Washington. Mange kom med forslag om å forby slaveriet i flere stater, noe representantene fra sør ikke var noe særlig for... . I og med dette ble det vedtatt en lov som forbød å ta opp saker vedrørende slaveriet og utspredelse av materiell som angikk dette emnet. Dette ble kalt "The Gag Resolution". Tidligere president, John Quincy Adams, mente dette var et brudd på den amerikanske grunnloven, og fikk dette lovforslaget bort i 1845.

Nå var det fritt fram igjen for å ta opp slavespørsmålet igjen politisk, noe som ikke lot vente på seg.

Kommende politiske problemer om Texas, New-Mexico og California

Siden det nå var fritt fram å begynne å ta opp spørsmålet om slaveriet igjen, så seilet en nylig valgt representant inn i administrasjonen som skulle rokke på Kompromisset av 1820. Hans navn var David Wilmot, representant fra Pennsylvania. Han argumenterte for å forby slaveriet i de kommende nye territoriene. Det han egentlig hadde gjort, var å ta opp tråden fra tiden under dannelsen av grunnloven 1774-1789, der det i 1787 i en resolusjon kalt "The NorthWest Ordinance" forbød slaveri nord for Ohio-elven og øst for Mississippi. Dette skjedde rett etter krigen med Mexico nettopp hadde begynt i året 1846.

Nå var helvetet løs igjen, og Kompromisset av 1820 var på vei til å bli skjøvet ut i kulden.

Den politiske perioden 1840 - 1860

Varmt ble det politisk i perioden, og jeg tør ta ordene i min munn med å mene Hr.Wilmot var en hovedårsak til borgerkrigen som skulle komme. En annen høyreist mann hadde også funnet veien inn i maktens korridorer, og det var en viss Abraham Lincoln.

Nå var tiden med "duer" ute av amerikansk politikk for en stund, for nå var tiden kommet til "haukene". Tiden for de ultra fundamentale på begge sider var kommet, og de troppet opp en etter en for å ta opp kampen.

Under tiden kom de første gryende ytringer om hvis det ble tatt skritt til å forby slaveriet, så skulle slavestatene melde seg ut av Unionen. Dette ble holdt som et skremsel og ris bak speilet fra politikerne i sør i debatten.

I årene 1846-49 ble forslaget til Wilmot lagt frem flere ganger, men nedstemt. Bakgrunnen for forslaget lå i slavemotstandernes syn på å tillate slaveri i "de gamle statene", men ikke en utberedelse av det.

Dette var jo ikke folk i sør enige i, og mente de hadde like mye rett til å danne nye slavestater. Debatten ble varm, men den skulle lede til et nytt kompromiss, da folk på begge sider forstod dette var nødvendig for å bevare Unionen.

Den vanlige mann og kvinne i nord og sør var ikke klare for å la konfrontasjonen lede til et oppbrudd av Unionen...enda... .

Kompromisset av 1850

Texas hadde etter krigen higet å utvide sine grenser etter seieren over Mexico, men måtte la dette ligge til disputen som Wilmot hadde presentert fikk et utfall. I California så skjedde det noe som skulle få innvirkning på denne staten, og det var gull. I 1849 startet gullrushet, og staten ble oversvømt av lykkejegere det samme året.

Kompromisset som ble vedtatt av alle parter enten de ville det eller ikke, gikk ut på dette:

Texas fikk ikke utvidet sine grenser, men beholdt sin status som slavestat. Det ble lansert et nytt uttrykk på den politiske arena for statene New Mexico og Utha, nemlig "populært herredømme". Dette gikk ut på å la innbyggerene i hver stat avgjøre om de skulle være en slavestat eller ikke. California ble innlemmet som en fristat, da det var lite med slaver i staten.

Nå hadde representantene fra sør svelget sine kameler, og kamelen for slavemotstanderne i nord var en innstramming og utvidelse av "The Fugitive Act". Den påla alle i nord å levere tilbake rømte slaver, og slavemotstandere som holdt disse skjult og ble tatt, skulle få bøter eller fengslet for sin "ugjerning".

Konsekvensen av Kompromisset av 1850

I årene som fulgte, var en turbulent tid i USA, da motpolene tilspisset seg mer og mer p.g.a kompromisset. Politisk, begynte nå folk i nordstatene med stor innvandring å se på slaveri som definitivt "noe uestisk og umoralsk". Historier om tortur og henrettelser av rømte slaver dukket oftere og oftere opp i aviser. I 1852 kom boken "Onkel Toms Hytte", og satte virkelig fart i den gemene manns syn på saken som det boken "Oroonoko" hadde gjort 150 år tidligere i England.

Stemmingen rundt "The Fugitive Act" var nå så opphetet i nord at små barn helt ned til 10 års alderen begynte å skrive brev til sine representanter i Washington mot slaveriet. I sør benyttet hardbarkede slavefolk å entre New Mexico i håp om å gjøre staten til slavestat. I Utah hadde mormonerne fått feste, og de var ikke noe for slaveri i det hele tatt.

Det skulle gå nærmere 4 år før noe skulle rokke ved dette siste kompromisset før borgerkrigen var et faktum. Disputen om nye territorier kom igjen på agendaen da Kansas territoriets skjebne skulle avgjøres...

The Kansas/Nebraska Act av 1854

Dette skulle kanskje bli USAs mest fatale lov gjennom historien, da den gav åpning for å flytte konfrontasjonene fra prat i Washington til varme kuler og krutt i et territorie.

Det var igjen "poplulært herredømme" som skulle råde grunnen for statens status, og det var Senator Douglas fra Illinois som skapte forlaget og fremga denne for sine kolleger.

Forslaget gikk en "smule"lengre enn hva han egentlig kunne forstille seg på tidspunktet, og det var han satte til side både kompromisset av 1820 og 1850 i "en bolk". Nå høres kanskje det å la folk i disse to områdene bestemme selv hvilken status de skulle ha ganske greit ut nå i dag, men for folk i nordstatene på dette tidspunktet, så var det å bryte den hellige linje 30 grader -36`nordlig latitude udiskutabelt. Å la slaveriet få utvide seg nord for denne linjen var som å stikke en kniv i et åpent sår. Sørstatsfolk syntes jo dette var et glimrende forslag.. .

Bakgrunnen for Douglas å fremsette dette, var å få delegater fra sør på glid, for etter hans mening var ikke Kansas og Nebraska områder som var fruktbare nok til å bruke slaver. Han trodde på dette.

Lincoln hadde under de siste år dyrket sin advokatpraksis enn å drive politikk , men forstod nå det var på tide å tre inn i politikken igjen, for dette brøt virkelig med hva han og mange andre stod for. I tumultene rundt dette ble det Repulikanske Partiet dannet som et resultat av strider innom flere partier som rådde på dette tidspunktet. Å avskaffe slaveriet var en av dets grunnstener.

Lincoln la frem argumenter ovenfor Douglas når han f.eks hadde tenkt å holde en folkeavstemmning for og imot slaveriet i disse områdene ? Var det med en gang eller om 2 år f.eks ?

Forslaget til Douglas gikk igjennom alle instanser med nød og neppe med støtte fra moderate i nord som i sør.

Det ikke Douglas eller noen andre hadde tenkt seg, men som Lincoln hadde en tanke om, var at det ble et løp mellom folk for slaveriet og motstandere av slaveriet å bosette seg i områdene. Det gikk ikke lang tid før våpen ble tatt i bruk for "renske" et område for motstandere. En "mini-borgerkrig" ble resultatet.

Nå hadde det mange fryktet blitt til en realitet, noe som gjorde hver side i konflikten fikk flere tilhengere, og som sviktet de moderate i midten.

 Resultatet av "Blødende Kansas"

Selve konfrontasjonen i Kansas gjorde folk i sør og nord mer nervøse for hva som lå i fremtiden. Flere på begge sider begynte nå å organisere seg i hemmelige organisasjoner som skulle spille roller i den kommende borgerkrigen.

Politisk var igjen "haukene" på banen, og de skulle bli der til krigen var et faktum. På et punkt skulle "duene" og "haukene" samles og få den siste moderate president, nemlig i påtroppende James Buchanan.

Samfunnsutviklingen 1840-60

Tiden hadde heller ikke stoppet opp på den økonomiske siden, og nordstatene var på vei til å bli et moderne samfunn, for industrialismen hadde banet vei med nye oppfinnelser på løpende bånd. Fri arbeidskraft og en fri økonomi var årsaken.

I sør var tingenes tilstand den samme som den hadde vært i mange år, for mennesker her holdt tradisjon og konservatisme tett til sitt bryst.

Samfunnsmessig begynte nå "nord og sør"- syndromet å merkes. Folk som reiste begynte fort å legge merke til forandringene, og "det var som å reise tilbake i tid" når de var i sørstatene.

En annen viktig tendens begynte å virke, og det var forretningsdrivende i nord begynte å bli mer motstandere av import av varer, mens bomullsindustrien i sør var avhengig av å eksportere råvarer, og å få ferdigvarer igjen som betaling for dette. Dette skulle også bli et nøkkelpunkt i tiden som kom.

Fra kald til varm konfrontasjon i Kongressen: Sumnerhendelsen i 1856

Det var ikke bare i Kansas det skulle bli hett, men også i selve Kongressen.
I mai 1856 holdt kongressmannn Sumner et innlegg under parolen "Forbrytelsen mot Kansas" i Senatet. I innlegget som var et innlegg mot slaveriet, så gikk Sumner et skritt lengre enn vanlig praksis blandt medlemmene, for han personifiserte selve slaveholderstanden med en kollega fra Sør-Carolina. Problemet for Sumner var denne kollegaen ikke var tilstede i salen for å forsvare seg mot hans påstander. Det var tilfelle for noen av hans svirbrødre, og en av disse, Preston Brooks, så det plutselig som en oppgave å "stå opp" for sin venn.

Etter dagens sessjon, så satt Sumner å leste igjennom sin tale han hadde holdt, da Preston Brooks plutselig dukket opp og gjøv løs på ham med sin eikestokk. Han slo og slo til Sumner skled ned fra sin stol i en blodpøl.

Hendelsen fikk en stor betydning i nord som i sør. Preston Brooks fikk så mange nye eikestokker fra tilhengere i sør at han var nær til å kunne å begynne å selge slike stokker selv. For folk i nord ble Prestons handlinger et erke-eksempel på hva slaveriet stod for, og økte motstanden mot dette.

Ved neste sessjon, så lot slaverimotstanderne stolen og plassen til Sumner stå tom, så den skulle symbolisere for alle råskapen til representantene for slaveriet.

Problemer i rettsvesenet: Dredd Scott saken 1856-57

Da Buchanan ble svoret inn som President dette året, så verserte det en rettsak som skulle nå helt opp til en avgjørelse i Høyesterett, og som skulle gi konsekvenser.

Saken var framsatt av en slave ved navn Dredd Scott som mente han var fri mann siden han hadde vært bosatt i fristater i mange år. ( 1834 - 38 )
Hr.Scott hadde vært født og oppvokst i Missouri.

Det var selve avsigelsen av dommen som var oppsiktsvekkende, og ikke selve saken, for dommen lød som dette:

  1. Ingen slave eller etterkommer av en slave kunne noensinne bli borger av en stat eller USA.
  2. At det var lovene i Missouri som avgjorde hans status.
  3. At Kongressen ikke hadde myndighet til å forhindre slaveri på føderalt territorium.

Med dette så hadde plutselig rettsvesenet blandet seg inn i politikken, og det var høyst uvanlig. Dommen hadde egentlig sagt alle de kompromissene som hadde blitt vedtatt i årene før var ulovlige, og tidligere slaver som befant seg i fristater var fritt vilt for dusørjegere.

Det hele skulle utarte seg nesten som en vill flukt for svarte som befant seg i nordstatene etter domsavsigelsen, og Canada ble et himmelrike for disse.

Væpnet aksjon i Virginia : Overfallet på arsenalet i Harpers Ferry 1859

Nå var det folk i sørstatene som skulle bli skremt opp av en gammel og fundamental slaverimotstander fra krigen i Kansas, nemlig en John Brown. Han var for sørstatsfolk en "Bin Laden"- type som ikke hadde noen skrupler i det hele tatt med å ta saker i sine egne hender mot slaveriet.

I et forsøk for å skape et slaveopprør, så samlet han sammen en gruppe av slavemotstandere og slaver for å ta arsenalet i besittelse. ( Harpers Ferry var på denne tiden selve hjertet for produksjon av våpen og ammunisjon for US Army ). Dette greide han, men det ble fort samlet en styrke i byen som holdt han og hans svirbrødre i sjakk før militære styrker kom til unnsetning.

I Washington under denne tiden, så fikk Buchanan beskjed om hva som hadde hendt, og sendte bud på en Oberst R.E Lee. På samme tidspunkt i korridorene befant det seg en løytenant med navnet J.E.B Stuart som var der for å få nye ordre. Oberst Lee fikk beskjed om hva som hadde hendt, og fikk ordre om å løse krisen i Harpers Ferry på raskest og best mulig måte. Løytenant Stuart fikk fort nyss om hendelsen og forspurte Oberst Lee om han trengte assistanse. Lee takket ja til dette, og begge satte i full fart nesen mot Harpers Ferry sammen med et kompani fra US Marines.

John Brown og hans svirbrødre var ikke fler enn 18 stykker, så det var ikke "en armè" som ventet Lee og Stuart da de ankom Harpers Ferry. Soldatene fikk situasjonen raskt under kontroll, men resultatet ble 8 døde blandt Browns menn.

John Brown ble dømt og henrettet for dette, men han ble en helt for slaverimotstanderne i nord. For folk i sør, så begynte nå hendelsen å skape en stemmning som for folk var dets største mareritt, nemlig å se for seg slaver i opprør med våpen.

Problemet blir åpenbart og maktpendelen var på vei til å snu

For folk i nord var begeret fullt, og det var det samme for folk i sør. Alt som hadde skjedd de siste årene, skulle nå få sitt utløp i det kommende presidentvalget som skulle avholdes i november 1860. Fram til nå, hadde det vært presidenter som var pro-slaveri, men i sør så skjønte nå både politikere og folk det lå an til å bli en anti-slaveri seier i dette valget. Akkurat dèt var helt enkelt ikke holdbart...

Valget ble holdt og Lincoln ble valgt til president. Landet var nå kun måneder fra krig, men det visste ikke folk på dette tidspunktet... . Det var svarte skyer som lå over landet nå... . "Hva skulle skje ? Kunne Unionen bevares ? Skulle slaveriet avskaffes ?"... . Det var mange spørsmål og mulige svar som svirret i folks tanker i november og desember dette året... .

Det uungåelige skulle bli en realitet...

USA består i realiteten av stater som på lik linje med Norge er en selvstendig stat. USA er en union av disse stater, der alle har sine egne flagg, nasjonalsanger og hovedsteder. Når hver stat gikk inn i unionen, så fikk de status som delstater og overførte overherredømme til den føderale staten som har og hadde hovedsete i Washington.

I staten Sør-Carolina på dette tidspunktet, var det et overveldenede flertall av representanter i delstatsforsamlingen for utmelding av staten i Unionen. Sør-Carolina var en av de eldste statene på det amerikanske fastlandet, og en meget velstående sådan. Mange innbyggere hadde slaver og økonomien var basert på akkurat dette. Representantene som kom fra denne staten i Representantenes Hus og Kongressen var noen av de fremste pådriverne for å opprettholde slaveriet som en del av deres kultur, men ikke minst for økonomiens del.

Det var mange av disse som i en lengre tid hadde sett etter en legitim åpning for å ta skrittet mot løsrivelse, og ved Lincolns seier i valget, kom akkurat dette. Mange hadde også en drøm å danne en konføderasjon med slavestater, og unngå i det store den debatten og innblandingen i "deres spesielle situasjon" fra andre stater.

Den 20.desember 1860 kom det til en avstemmning i delstatsforsamlingen om utmelding av staten fra De Forende Amerikanske Stater, og gjorde deres egen stat selvstendig og uavhengig.

Den første gnisten var tent mot å føre kontinentet mot randen av krig...

 

 

 

 

Detaljer

Dette var en spennende tid på det amerikanske kontinent. Europeerne koloniserte i alle himmelretninger, og på det nord-amerikanske kontinent var det spanjoler, engelskmenn og franskmenn som regjerte.

England brukte Amerika som dumpingplass for uønskede elementer på lik linje med det som skjedde i Australia på samme tid. Vi kan trygt si det i begynneslen var en straffekoloni. I tillegg var det lykkejegere, religiøse grupper og fattige som valfartet over dammen sammen med soldater.

Det var kriger mellom engelskmenn og franskmenn om land, og utryddelsen av indianere var i full gang.

Noen ord om slaveriet før dannelsen av USA

Det er et viktig faktum å få med seg det ikke var "amerikanerne" som introduserte slaveriet til USA. Det stod England for. Det var allerede en heftig debatt om slaveriet på denne tiden, og det hadde det vært siden det amerikanske fastlandet ble kolonisert. Et annet viktig faktum å få med seg, er tidsrammen fra slaveriet ble opprettet til USA ble dannet. Vi har et spenn på nesten 100 år under engelsk styre med dette. Allerede hadde det vært slaveri på det amerikanske kontinent i over 250 år da USA ble dannet !.

Vi kan lett bli forvirret over dette i forbindelse med borgerkrigen, men den gir et grunnlag for hvordan folk i sør så på slaveriet og dets virke. Likeledes gir dette et bilde for motstanderne av slaveriet som hadde jobbet mot dette under engelsk styre.

Amerika ble dannet og en grunnlov ble vedtatt

Fram til 1776 var Amerika et kontinent som bestod av 13 kolonier under den engelske tronen, og var en del av Storbritannia.

En konvensjonsamling kom i stand i 1774 for å ordne en gjensidig politikk ovenfor tronen, noe denne likte svært dårlig... . En revolusjon ble startet der kolonistene vant, og dannelsen av De Forende Amerikanske Stater ble resultatet i 1776. Konvensjonssamlingen tok en annen form etter det, og ble til det vi kjenner det i dag som; nemlig Kongressen. Samlingen som startet i 1774 varte helt til 1789, og det var i denne tiden den amerikanske grunnloven ble dannet.

Slaveriet og delstatsrettigheter - "..innledene runder.."

Slaveriet og delstatsrettigheter stod også under denne tiden i fokus. Det var få av delegatene som ikke forstod slaveriets betydning for den unge statens økonomi, og det kom til å signalisere at kompromissenes tid hadde begynt.

Det var flere som så slaveriets etiske og moralske skyggeside, men av økonomiske hensyn begrenset sin kamp. Uansett var det heftig debatt om emnet, og under press fra delegatene fra sørstatene i 1787, ble Kongressen enige om at det ikke skulle bli vedtatt noen lov mot slaveriet på 20 år.
( 1787 + 20 = 1807 ) I 1807 kom loven mot slavehandel som gikk ut på det samme som den britiske som ble vedtatt på samme tid. Den amerikanske loven ble effektiv fra og med 1.januar 1808.

For Sørstatene betydde dette ingenting, for det var allerede over 1 million slaver i USA. Istedenfor å importere slaver, begynte nå slaveeiere å avle flere utfra hva de hadde i "forretningsøyemed". En ny bransje så også dagens lys, nemlig utleie av arbeidskraft.

Hvorfor var den ingen som opponerte mot loven?

Loven gav motstandere av slaveriet en fjær i hatten, mens slaveeiere kunne opprettholde sin "spesielle situasjon" uten å tape noe på det. Med andre ord: begge parter tjente på loven.

Detaljer

Da jeg satte i gang med dette prosjektet, så kom det fort for dagen det var nødvendig med en innføring av hva som lå bak krisen som til slutt startet borgerkrigen.

Mange spørsmål svirret rundt, og jeg bestemte meg for å gi leseren en innføring i de forskjellige områder som var viktig for bakgrunnen. Den største utfordringen var hvor mye jeg skulle ta med under emnene uten å ha flere websteder under samme fane... . Problemet er disse kan fort lede til å bli store seksjoner.

Jeg bestemte meg for å gi deg en kort innføring, siden det er krigen som er selve emnet for webstedet. Så, for deg som syntes den er litt knapp, kan se på inndelingen som ledetråder til videre søk på nettet hvis du er interessert til se på de forskjellige seksjonene i et større og dypere spenn.

Slaveriets begynnelse på det amerikanske kontinent

Slaveriet kom til Amerika med Columbus i 1492, og i begynnelsen var det indianerstammene i Karibien som ble de første offer. Pr.dags dato så finnes det ingen igjen av disse i Den Domenikanske Repubikk.

I 1517 ga Kronen i Spania tillatelse til import av afrikanske slaver til deres kolonier i Karibien. Mellom 1517 og 1800 eksploderte slavehandel som "forretning", men var på sitt høyeste i slutten av 1700-tallet. Det var britene som stod for mesteparten av handelen i "gulltiden", og så godt som alle land i Europa med kolonier var en del av dette.

Bakgrunn for slaveri i sørstatene

Det var lite med teknologi som hjalp folk i dagliglivet, så omtrent alt måtte foregå med håndkraft. Nye matrialer og handelsvarer så dagens lys, da særlig bomull, tobakk og sukker. Siden det var enorme områder å dyrke var det i den første tiden små områder som ble ryddet for jordbruk p.g.a mangel på arbeidskraft, og folk dyrket i hovedsak for sin egen husholdning. Etterhvert som varer kom tilbake til Europa, og folk begynte å fortære de nye produktene, steg også etterspørselen.

Siden bomull, tobakk og sukker krever varmt klima og spesielle forhold, var det kun i de sørlige områder av Nord-Amerika der dette kunne dyrkes. Dette visste engelskmenne, siden de hadde allerede plantasjer i Karibien. I disse sørlige områder bodde det indianere, og det samme skjedde med disse som Columbus hadde satt i gang i 1492: slaveri.

De første slavene kjøpte de hvite fra de forskjellige indianerstammer, for mange av dem var bitre fiender og lå i krig med hverandre tidt og ofte. Fanger ble da ofte solgt som slaver til de hvite, da indianerne visste de hvite hadde brukt for disse.

I begynnelsen var det ganske harmonisk mellom hvite og indianere. Indianerne introduserte de hvite for nye grønnskastyper og hvite nøyde seg med å dyrke på eget land. Men etterhvert som det kom til flere hvite, tok de i bruk indiansk land, og da begynte konflikten. Hvite brukte de midlene de hadde for å "hevde sin rett", og snart var den ene stammen etter den andre satt i lenker.

Med de hvite kom også sykdommer som ikke hadde funnets på indiansk land før, så mange døde p.g.a det. Arbeidet som slaver tok sin del av dødsraten også, så etterhvert begynte det å bli et behov for arbeidskraft som kunne tåle "påkjenningen". Siden vi vet det allerede var slavehandel på de Karibiske øyer, så tok det ikke lang tid før det var afrikanske slaver på plass i sørstatene.

Synet på slaver

Hvite på denne tiden så på andre folkeslag som underlegende og dyriske "ikke mennesker ", og ble verdsatt som en omsettelig vare og hadde verdi på lik linje med penger. Jo fler slaver, jo rikere var de. Vanligvis gikk dette hånd i hånd med hvor mye land man hadde. Et gjennomsnittlig antall var mellom 5 - 20 slaver i USA i årene med slaveri.

Forholdene i nordstatene

I nord var det andeldes, for det var jo her flesteparten av europeerne bosatte seg. Jordbruk og annet ble drevet på europeisk vis. Hvert bruk var jo større enn det de hadde i hjemlandet, men folk bodde i forskjellige "samfunn" og hjalp hverandre så godt de kunne. Behovet for "ekstra arbeidskraft" var derfor ikke så stor som i sør. En viktig sak var mange var medlemmer av religiøse sekter, og de fleste av disse mot slaveri før de kom til USA.

En annen viktig opplysning er at mange også kom fra land som på "sitt vis" hadde vært "slaver" i hjemlandet som forhenværende fanger og leilendiger. De var ikke noe særlig for å holde slaver p.g.a de visse hva det innebar av lidelser og frihetsberøvelse.

Nå var ikke nordstatene et "utopia uten slaver", for det fantes slaver der med, men i en mindre målestokk enn i sør. Vi kan si det på en enkel måte: jo lengre nord du kom, jo mindre slaver var det. Slaveri var ikke avskaffet i nordstatene på denne tiden.

Kampen mot slaveriet i Europa

Bakgrunnen for å sette året 1688 som start, ligger i at det dette året ble utgitt en novelle av Aphra Behn titulert " Oroonoko " i England. Denne beskrev en afrikansk prins og hans elskedes lidelser på vei til slaveri i Surinam. Denne novellen ble så populær at den vekket britenes interesse og motstand mot slavehandel på generelt grunnlag.

En milepæl mot slaveriet kom faktisk så tidlig som 1722 i England, da en Lord Mansfield avsa en dom i favør av en slave, James Somersett.
James hadde rømt fra sin amerikanske eier, men ble tatt og fengslet på et skip på Themsen. Dommen tilsa at siden han hadde rømt og satte sin fot i England, anså de at han var fri idet han var på engelsk jord.
James Somersett ble løslatt, og ble en fri mann.

De første til å ta opp kampen mot slaveriet i Europa og USA

Vi befinner jo oss i en tid med stor innflytelse av religion, så det kommer ikke som en overraskelse at vi finner den første spire av motstand i de religiøse rekker. Den første gruppen som var 100% mot slaveri, var en sekt kalt "Kvekere". Disse ledet an kampen, og fikk satt fokus på slaveriet allerede før 1688 i England. Dette takket være deres leder, George Fox.

Kvakerne var tidlig representert i USA, og de var sterk medvirkende til, og med i kampen for frigjøringen av USA. Sekten var i hovedsak etablert i staten Pennsylvania, og startet en motstandgruppe der så tidlig som 1774. I selve frihetserklæringen av 1776, påstår mange at denne gruppen var sterkt medvirkende til at frasen " all men are created equal under God " ble formet. Samme år blir alle slaver i Pennsylvania frigitt, og andre nordstater fulgte i årene etter.

Grunnen til at Pennsylvania ikke er oppført som "den første" som "avskaffet slaveriet" var lovene som gjalt i USA, og at de var en " delstat " i en union.

Den første til avskaffe slavehandel og slaveri

Det skulle bli Frankrike som fikk "æren" av å bli den første til å forby slaveriet. Vi befinner jo oss i tiden for Den Franske Revolusjon, så i 1794 stemte Den Revolusjonære Forsamling for et dekre mot slaveri. Fra da av var det forbudt med slaver og slavehandel i Frankrike, og det å holde slaver ble en forbrytelse.

Mot avskaffelse av slavehandel i England og USA

I England skulle gå mange år før en lov kom til som til en viss grad la en "demper" på slaveriet. Dette skjedde i 1807, og den forbød britiske skip å ha slaver som last, samt at britiske kolonier ikke kunne importere noen nye slaver. Slavehandel ble altså avskaffet.

Ved et lykketreff, så skjedde det samme i USA på samme tid !

Ja, nå lurer du nok fælt på hva som skjedde, siden vi enda ikke begynt å skrive et ord om borgerkrigen... .Joa, det har seg slik at ved en Kongress - samling i 1787 ( 11 år etter at USA ble dannet ), under press fra delegater fra sørstatene, ble enige om at det ikke skulle bli vedtatt noen lov mot slaveriet på 20 år. ( 1787 + 20 = 1807 ) Loven, som gikk ut på det samme som den britiske, ble effektiv fra og med 1.januar 1808. Slaveriet ble ikke avskaffet, men for folk med litt intelligens på den tiden, visste at en eller annen gang i fremtiden ville det måtte skje noe...

USAs måte å opprettholde slaveri

Siden det skulle gå 58 år før alle slaver i USA ble frie, så kommer jo spørsmålet om "Hvordan kunne de opprettholde slaveriet uten å få tilført nye ? ". Siden det hadde gått mange år med "import", ble det satt i gang "produksjon" i koloniene for å opprettholde arbeidskraft. Vi vet at 50% av befolkningen i Sørstatene i 1860, var fargede. Det vil si litt over 2 millioner, så vi må regne med at den ble minst doblet mellom 1807 - 1860.

England tar skrittet fullt ut mot avskaffelse av slaveriet

Det skulle gå 36 år etter Frankrike før England avskaffet slaveriet. Det skjedde i 1833, da det ble det laget en lov - "The Abolition Act" - som gjorde slutt på slaveri i de engelske kolonier og i Storbritannia. Alle slaver skulle bli frigitt, og slaver skulle få kompensasjon fra sine eiere for arbeid.
En stor pådriver for at dette kom i stand var "The British and Foreign Anti-Slavery" sitftet av Wilberforce ( medlem av det engelske parlament ) i 1823, altså 10 år før selve loven ble vedtatt.

Amerikas vei mot avskaffelse av slaveriet

I neste kapittel skal vi se på veien dit, og det skulle en krig til før det ble en realitet.... .

 

  • Du er her:  
  • Hjem
  • Forhistorien for borgerkrigen