Grants første slag - Slaget ved Belmont 7.nov 1861

Selv om det første krigsåret var på vei til å ebbe ut, og forberedelsene til våren året etter var i full gang i begge hærer, var det styrkebevegelser som måtte stoppes for enhver pris.

I begynnelsen av november fikk Grant ordre om å gjøre et fremrykk på begge sider av Mississippi elven for å holde sørstatsstyrkene ved Colombus, Kentucky, innen deres egne linjer. Opplysninger hadde kommet frem om at deler av denne styrken nå skulle bli overført til andre pressede deler av kamparenaen, og Grant fikk i oppgave å forhindre denne overføringen.

Grant var på denne tiden under kommandoen til General Fremont, og hadde en styrke på nærmere 20.000 mann. Under en lengre periode hadde det vært stille i dette området, så soldatene han hadde var mer enn klare for å konfrontere styrkene til sørstatene.

Grant visste dette oppdraget kom i grevens tid, for soldatene hans hadde begynt å bli rastløse etter måneder av kun trening.

Byen Columbus ligger ved Mississippi elven på staten Kentucky`s side. På andre siden av elven i dette området ligger staten Missouri.

Flere opplysninger kom om at det også var sørstatstyrker på omkring 3.000 mann i en sideelv av Mississippi, nemlig St.Francis, som lå sør for Columbus. Akkurat sted visste Grant lite om, men en plan ble formet om å sende en del av styrken sin rundt Columbus mot denne elven. Byen New Madrid lå strategisk til for oppgaven, så målet ble denne byen. En annen styrke skulle på samme tid gå mot selve byen Columbus, men gjøre holdt et stykke unna og avvente på ytteligere ordre. Disse styrkene ble satt i bevegelse til sine mål den 1.nov og 5.nov.

Under tiden samlet Grant resten av sin styrke på nesten 3.000 mann utenom en styrke som skulle sikre byene de dro fra. Den 6.nov satte Grant styrken i bevegelse nedover Mississippi på to dampbåter.

Nå hadde ikke Grant direkte ordre om å angripe sørstatstyrkene, men kun hindre fienden å forflytte seg. Problemet som knuget Grant var delt, for han visste han ikke kunne returnere uten å ha hatt en konfrontasjon med fienden på bakgrunn av moralen til soldatene. På en annen side likte han lite å bryte ordre som var gitt.

Nå skulle sørstatshæren hjelpe Grant i å ta en beslutning, for da styrken som hadde New Madrid som mål var nær sitt mål, forberedte sørstatsgarnisonen i Columbus å sende styrker mot denne. Grant visste nå han måtte handle raskt for at dette ikke skulle skje.

Han visste det var en sørstatsleir ved et sted som ble kalt Belmont på motsatt side av Columbus. En plan ble lagt for å avlede. Med styrken sin skulle han angripe denne leieren, uskadeliggjøre den og vende tilbake oppover elven. Han visste dette ville stoppe eventuelle styrker som var på vei mot New Madrid.

Grant satte sine styrker i bevegelse tidlig på morgenen, og landet sine styrker ca 5 km nord for Belmont-leieren og utenfor skuddhold for kanonene på fortet ved Columbus.

Etter å landsatt størstedelen av styrken, tok Grant et regiment med seg et stykke nedenfor for å ha som vakter mot et eventuelt overraskelsesangrep. Disse skulle også bli liggende som en buffer og forsvar av båtene. Da dette var gjort, og hovedstyrken var landsatt, satte Grant seg i bevegelse mot Belmont. Etter ca 2 km kom styrken til et område som var etter Grants mening et godt naturlig forsvarsverk, og gav orde om å få dannet en rekognoseringsformasjon som skulle rykke frem. Sørstatstyrkene hadde nå oppdaget Grants styrker og var på vei mot dem, så det tok ikke lang tid før styrkene var i kamp med hverandre.

Kampen ble mer og mer intens ettersom timene gikk, og Grants styrker drev sørstatstyrkene gradvis bakover mot leieren. Etter fire timer stod styrken midt i leieren i Belmont, og sørstatstyrken var nå presset mot elven. Nå stoppet angrepet opp, for soldatene begynte å plyndre leieren, og gav sørstatstyrken et opphold. Under oppholdet fant sørstatstyrken ut de ikke ble forfulgt og dro seg nordover mellom styrken til Grant og transportbåtene. I dette øyeblikket kom også to kanonbåter fra Columbus, Grant prøvde forgjeves å få sine soldater til å bemanne kanonene og fyre løs mot disse, men til ingen nytte. For å avlede kanonbåtene, gav Grant ordre om å sette fyr på leieren, så dette tok oppmerksomheten deres mens de satte nesen tilbake mot sine egne båter. Dette virket, for båtene begynte å fyre løs mot den brennende leieren.

Kanonene på fortet ved Columbus hadde ikke åpnet ild under kampene, og den eneste grunnen for det måtte være at de mente de kunne treffe sine egne styrker. Grant oppdaget fort at sørstatstyrken hadde plassert seg mellom dem og transpotbåtene. Hans offiserer sa det var håpløst nå som de var blitt omringet og mente det beste var å ovegi seg. "Nei !" sa Grant, "Vi skal bane oss vei igjennom og nå våre båter."

Mennene ble igjen formet på linje, og like etter var de i kamp igjen. Kort etter lå sørstatstyrken igjen med ryggen mot elven, så Grants menn kunne nå deres egene båter. Det var ikke et øyeblikk for sent, for andre styrker fra Columbus var på vei å landsettes like ved. Grant hadde reddet seg og sine menn i grevens tid.

Grant red selv litt sørover for å sjekke status på denne landsettingstyrken, og Grant kom over den i en skjermet posisjon midt i en maisåker. De red forbi ikke mer enn 60 meter fra der han stod. Det bgynte å haste for ham selv og sine styrker, for sørstatshæren var nå ikke mer enn 500 meter fra den første transportbåten. Grant måtte ri av at remmer og tøyler kunne holde for å nå den siste båten, og heldigvis oppdaget kapteinen Grant som kom ridenede i fulll fart. En landgang ble satt ut, og Grant red med hesten rett ombord ! Ikke et sekund for tidlig, for kulene begynte nå å suse rundt ørene på soldatene på dekk.

Det begynte en livlig utveksling av salver mellom båtene og styrken på land, men nå var elven på lavvann, så flesteparten av kulene traff skorsteinen på båtene. Etterhvert kom båtene lengre opp i elven, og kampen ebbet ut.

Slaget ved Belmont var over.

Etterspill

Dette var Grants første slag, og gav sørstatshæren en forsmak av en general som brukte uortodokse metoder i både taktikk som i strategi.

 Slagfakta

Slaget ved Belmont

Sted : Missouri

Antall soldater
USA : 2.500
CSA : 3.000

Antall tap
USA : 425
CSA : 642

Vinner : Union